Et lands evne til å brødfø seg selv med utgangspunkt i egne ressurser og produksjon kan være vesentlig for et lands beredskap, verdiskaping og motstandskraft i ulike situasjoner. Regjeringen har et mål om at Norge skal være 50 prosent selvforsynt.
For å kartlegge status og hva som skal til for å nå dette målet, har styret for FoU-midler over jordbruksavtalen gitt støtte til tre rapporter som ser på melkeproduksjon i land som Norge kan sammenligne seg med, status for norsk selvforsyning og behovet for opptrapping i jordbruket.
Selvforsyning
Den første rapporten tar for seg norsk selvforsyning for matvarer i perioden 1999-2021 med utgangspunkt i egne ressurser. Selvforsyning med mat er viktig for beredskap, verdiskaping og motstandskraft i ulike situasjoner. Målet er at Norge skal være 50 prosent selvforsynt, korrigert for importerte fôrråvarer. I dette prosjektet har idéen vært å konkretisere hva som skal til for å nå målet og hvor potensialet er for økt selvforsyning. Tre sektorer vurderes å ha et særlig potensial for å øke norsk produksjon; matkorn, norskandel i husdyrfôret og grønt, herunder potet og frukt.
Opptrapping i jordbruket
Den andre rapporten er en analyse av den norske landbrukspolitikken. Mål, virkemidler og tilskudd står sentralt i drøftingene. Utgangspunktet er i hvilken grad det kan gjøres endringer i politikken, og i første rekke tilskuddssystemet, for å bedre kunne nå de landbrukspolitiske målene som er fastsatt av Stortinget.
Erfaringer fra andre land
Tredje rapport har undersøkt likheter og forskjeller i melkeproduksjonen i Norge, Sveits og Østerrike, samt hva vi kan lære fra melkeproduksjonen i Sveits og Østerrike med tanke på å nå landbrukspolitiske mål om landbruk over hele landet, variert bruksstruktur og økt lønnsomhet for melkeproduksjonen i Norge. Hensikten med prosjektet har vært kunnskapsutvikling, ikke å skissere og vurdere mulige tiltak.
Her finner du de tre rapportene:
* «Norsk selvforsyning av matvarer - status og potensial» Rapporten tar for seg norsk selvforsyning for matvarer i perioden 1999-2021.
*-"Opptrapping i jordbruket – Ei ny retning for å betre svara opp dei landbrukspolitiske måla". Rapporten er ei analyse av den norske landbrukspolitikken. Mål, verkemidlar og tilskot står sentralt i drøftingane.
* "Melkeproduksjon i Norge, Sveits og Østerrike. Sammenligning av landbrukspolitikk og driftsøkonomi i enkelte regioner i landene." Prosjektet har undersøkt likheter og forskjeller i melkeproduksjonen i Norge, Sveits og Østerrike.
Fakta om forskningsmidlene
Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri har to finansieringskilder med hvert sitt styre:
- Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)
- FoU-midler over jordbruksavtalen (JA)
Forskningsmidlene forvaltes av styrene og finansierer forskning og innovasjon i hele verdikjeden fra primærledd til industri- og forbrukerledd.