Representanter fra reindrifta, forvaltningen og fagmiljøer samlet seg for å evaluere årets beitekrise og diskutere veien videre. Klimaendringer, beredskap og arbeidsbelastning var blant hovedtemaene.
Møtet ga nyttige erfaringsutvekslinger og synliggjorde sentrale utfordringer knyttet til klima, beredskap og regelverk. Innspillene gir et godt grunnlag for å arbeide videre med problemstillinger sentrale for reindrifta og for å opprettholde et effektivt beredskapssystem for fremtidige beitekriser.
Beitekrisen 2025-2026 rammet tusenvis av rein
Beitekrisen vinteren 2025–2026 rammet deler av Troms og Øst-Finnmark, der om lag 80 siidaandeler og rundt 30 000 rein ble berørt.
Krisen varte fra starten av desember til midten av mai, og førte til betydelig behov for tiltak og økonomisk støtte. Totalt ble det utbetalt 7,4 millioner kroner fra det sentrale beredskapsfondet, av en tilgjengelig ramme på 15 millioner.
Flere områder opplevde særlig krevende forhold knyttet til islag i snøen og vanskelige beiteforhold. I tillegg skapte sen tilfrysing av elver og utfordringer i flyttleier ekstra press på næringen.
Uklart regelverk for kriser i flyttleier
En viktig diskusjon under møtet var hvordan beitekriser i flyttleier skal håndteres. Deltakerne pekte på at dagens regelverk er uklart og kompliserer vurderingsgrunnlaget.
Flere mente at slike kriser i realiteten ofte handler om behov for transportstøtte, ikke beite i seg selv. Samtidig er det krevende å vurdere hvor lenge en flokk må oppholde seg i en flyttlei, og dermed om det skal utløses krisemidler.
Det ble også reist spørsmål om det bør utvikles egne støtteordninger for transport av rein i situasjoner der klimaendringer gjør tradisjonelle flyttemønstre vanskeligere.
Klimaendringer gir mer ustabile beiter
Fagmiljøene var tydelige på at klimaendringer allerede påvirker reindrifta betydelig. Økt temperatur, mer nedbør og hyppigere perioder med regn på snø gir økt risiko for såkalte «låste beiter».
Dette gjør det vanskelig for reinen å komme til maten, og øker behovet for tilleggsfôring og andre tiltak. Samtidig blir isforholdene mer uforutsigbare, noe som også påvirker sikkerheten under flytting.
Det finnes i dag ikke gode varslingssystemer for slike forhold, og det ble pekt på behov for bedre overvåking og mer presis kunnskap, blant annet gjennom nye forskningsprosjekter.
Beredskapssystemet justeres
Beredskapssystemet i reindrifta har blitt styrket over tid, blant annet etter beitekrisen i 2017. Siden den gang er det utbetalt totalt 173 millioner kroner fra det sentrale beredskapsfondet.
Samtidig er det nå en politisk dreining mot at distriktene i større grad skal håndtere kriser selv. I den nye reindriftsavtalen økes perioden der distriktene må bruke egne beredskapsfond fra 30 til 45 dager.
Dette skaper debatt. Flere deltakere uttrykte bekymring for at ansvaret for krisehåndtering blir for tungt å bære for distriktene alene.
Høyt press på reineiere
Møtet løftet også fram de menneskelige sidene ved reindrifta. Selv om mange opplever høy trivsel i arbeidet, er belastningene store.
Reineiere må håndtere klimaendringer, rovvilt, arealinngrep og økt byråkrati samtidig. Summen av belastninger kan føre til både fysisk og psykisk slitasje.
Deltakerne understreket at framtidige tiltak må ta hensyn til den totale arbeidssituasjonen i næringen.
Må tilpasses en ny virkelighet
Oppsummert var budskapet fra møtet tydelig: Reindrifta er i endring, og både regelverk og virkemidler må tilpasses en ny klimavirkelighet.
Samtidig står én ting fast, ifølge deltakerne:
– Det viktigste er dyrene og menneskene i næringen, ble det understreket i avslutningen av møtet.
