I Norge er bare tre prosent av landet dyrket, og vi er kun 44 prosent selvforsynt med mat. Likevel bygger vi boliger, veier og industri på god matjord. Skogen får en stadig viktigere rolle i opptak av klimagassen CO2. Samtidig skal viktige natur- og friluftsområder vernes. Det grønne skiftet krever dessuten mer plass til vindkraftanlegg, jernbane og kraftlinjer. Dette betyr at store områder vil bli brukt på annet vis i årene fremover, og det kan bli flere konflikter om bruk av arealene. Utviklingen fra 2005 til i dag viser allerede flere endringer.
Endringer tilsvarende 13 818 fotballbaner
Når et areal tas i bruk til nye formål, kalles det omdisponering. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det har skjedd store endringer i måten vi bruker landet vårt på de siste årene. Siden 2005 har det blitt omdisponert jordbruksareal tilsvarende arealet til 13 818 fotballbaner.
Fra 2005 til i dag har Norges befolkning vokst med 17 prosent. Områder for bygging av boliger står for én tredjedel av omdisponeringene av matjord. Det betyr at jordbruksarealet per nordmann har gått ned.
Samtidig som jordbruksareal omdisponeres til andre formål, dyrkes det opp nytt areal, ofte skog eller beiter. Dette kan utløse nye konflikter om hvordan ulike arealer skal brukes i årene fremover.
Følg kampen om arealene 9. mars
“Kampen om arealene” er ett av flere spennende temaer på Landbruksdirektoratets kunnskapskonferanse 9. mars. Følg oss på PC eller fra mobilen! Konferansen er gratis.
Program og påmelding til årets Kunnskapskonferanse finner du her.
Hjertelig velkommen