Økt risiko for skogbranner

I Norge er det 130 000 skogeiendommer og nesten 40 prosent av landarealet er dekket av skog.

Silje Stavdal i Landbruksdirektoratet håper skogeiere og publikum er seg sitt ansvar bevisst de neste månedene, slik at skogbrannfaren kan reduseres mest mulig.

– Det er en uvanlig situasjon med mye vindfall i skogen etter høststormene i fjor, noe som gir økt risiko for skogbranner samtidig som ødelagte trær gjør det lite fremkommelig i skogen. Det er derfor viktig at skogeierne hever egenberedskapen for å hindre skogbranner, men også er bevisste på vakthold og annen oppfølging etter en eventuell brann, sier rådgiver Silje Stavdal i Landbruksdirektoratet. Blant skogeiere er det ikke godt nok kjent at naturskadeordningen ikke dekker skogbrannskader.

Skogbrannindeksen

Et viktig verktøy for å følge faren for skogbrann er skogbrannindeksen, som lages av Meteorologisk institutt. Her beregnes faren for skogbrann i hele landet, basert på informasjon om temperatur, nedbør og vind. Denne oppdateres daglig.

Varsle publikum

– Skogeierne kan også varsle skogbrannfare med plakater og infomateriell ved skogsbilveier, rasteplasser og innfartsårer, slik at brukerne av skogen blir minnet på dette, sier Silje Stavdal.

Varsomhet ved arbeid

Det har stor betydning at skogeiere og andre som utfører utendørs arbeid viser varsomhet ved markberedning, kantslått, kjøring med kjetting og veibygging når det er skogbrannfare.

– Dessverre viser erfaring at gnister fra f.eks. anleggsarbeid veldig lett antenner omgivelsene, og at den som utfører tiltak må vurdere tiltak på tider av døgnet hvor brannfaren er minst, oftest morgen og kveld. Prioriter også aktivitet i fuktige områder ved stor skogbrannfare, sier Stavdal.

Tordenvær

Årvåkenhet for brann etter tordenvær er spesielt viktig. Etter lange tørkeperioder vil ikke alltid regnet som følger med tordenvær være tilstrekkelig til å forhindre antenning. Det kan ulme lenge i skogbunnen før den antennes. Lynnedslag på egen eiendom kan følges på Meteorologisk institutt sine nettsider.

Slukking

Skogeiere bør ha slokkeutstyr lett tilgjengelig i skogbrannsesongen, og sørge for tilstrekkelig etterslukking og vakthold hvis brann oppstår.
Flere råd finnes på våre nettsider.

Faktaboks

(kilde Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB))

Kyststrøk på Vestlandet er mest utsatt for gress- og lyngbrannfare. Faren for skogbrann er størst i de mest skogrike områdene i landet, disse har vi på Østlandet og Sørlandet. Trær som brenner kan gi intense branner, som også kan være vanskelige å kontrollere.

Det er også på Sør- og Østlandet vi har mest tordenvær. Lyn er den vanligste, naturlige årsaken til skogbranner, og står for cirka én av ti branner. Til forskjell fra branner utløst av mennesker antenner ofte lyn skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slokke.