Hvordan fungerer markedsreguleringen i norsk jordbruk, og hvilke utfordringer preget markedene i 2025? I Omsetningsrådets årsmelding får du innsikt i arbeidet med å balansere markedene for melk, kjøtt, egg, korn og hagebruksprodukter.
Omsetningsrådet har ansvar for å forvalte ordningene etter omsetningsloven av 1936. Målet er å fremme omsetningen av norske jordbruksvarer, bidra til markedsbalanse og legge til rette for stabile inntektsforhold for bøndene. Arbeidet finansieres i hovedsak gjennom omsetningsavgifter produsentene selv betaler.
I 2025 gjennomførte Omsetningsrådet ti møter og behandlet 107 saker. Regnskapet viser et overskudd på 97,8 millioner kroner, mens fondskapitalen ved årets slutt var 678,1 millioner kroner.
– Arbeidet i Omsetningsrådet er med på å skape forutsigbarhet både for dem som produserer mat, og for kundene av norske landbruksprodukter. Omsetningsrådet har en viktig funksjon i norsk matproduksjon, sier rådets leder Bjørg Tørresdal.
Underskudd på kjøtt – overskudd på melk
Som følge av økt etterspørsel etter melk og meieriprodukter i 2024, ble forholdstallet for melk satt rekordhøyt i 2025. Dette bidro til betydelig økning i melkeproduksjonen. Resultatet var store lagre av ost og smør gjennom året.
For storfe og svin ble 2025 året da markedene gikk fra overskudd til underskudd. Ved inngangen til året lå det betydelige mengder av begge kjøttslagene på reguleringslager. Utover året ble lagrene tømt, og ved utgangen av året var reguleringslageret tomt for både storfe og svin.
Markedet for sau var fortsatt preget av overskudd, mens markedet for lam var relativt godt balansert.
Fortsatt mangel på egg
Eggmarkedet var også i 2025 preget av høy etterspørsel og underdekning. Produksjonen økte, men ikke nok til å dekke etterspørselen, og det var behov for import gjennom hele året.
Samtidig ble en del av eggproduksjonen regulert ut av markedet gjennom skillevirksomhet for å håndtere sesongmessige svingninger i etterspørselen.
Godt kornår
2025 ble et godt år for norsk kornproduksjon. Det var særlig stor vekst i produksjonen av oljefrø og åkerbønner, og byggavlingen ble den største som er registrert.
De store avlingene førte til behov for nye markedsregulerende tiltak. Omsetningsrådet vedtok blant annet midlertidige ordninger for bruk av bygg til kraftfôr og kompensasjon for utsatt levering.
Kunnskap og opplysning
Omsetningsrådet finansierer også faglige tiltak og opplysningsvirksomhet som skal bidra til kunnskap, kvalitet og økt etterspørsel etter norske jordbruksprodukter.
I 2025 ble det brukt nær 290 millioner kroner på faglige tiltak og opplysningsarbeid. Midlene gikk blant annet til avlsarbeid, dyrehelse og dyrevelferd, samt til opplysningsvirksomhet gjennom aktører som Matprat, Melk.no, Frukt.no og Stiftelsen Norsk Mat.
Et spleiselag for markedsbalanse
Den norske markedsreguleringen bygger på at produsentene selv finansierer tiltakene som brukes for å håndtere over- og underskudd i markedet.
– Jordbruket tar det økonomiske ansvaret ved overproduksjon, og bærer selv reguleringskostnaden, sier Tørresdal.
Årsmeldingen viser hvordan markedsreguleringen bidrar til å håndtere svingninger og skape forutsigbarhet for både produsenter og marked.
Her kan du lese Omsetningsrådets årsrapport for 2025.
