Til hovedinnhold

Seterdrift er i kraftig tilbakegang

Antall setre med melkeproduksjon er nær halvert siste 20 årene. I 2022 var det rundt 750 setre igjen, flest i Innlandet og Trøndelag. Ifølge en ny rapport kan vi være i ferd med å nærme oss et kritisk nivå for å ta vare på verdiene ved seterdrift.

Herdalsetra Foto Jostein Sande.jpg
Herdalsetra Foto: Jostein Sande

Landbruksdirektoratet har sammen med Riksantikvaren og Miljødirektoratet levert rapporten Forslag til satsing for fortsatt seterdrift; hva er viktig og realistisk å ta vare på, og hvilke mål bør vi sette fremover. Her er også en gjennomgang av virkemidler.

Verdiene seterdrifta gir er under press

Ifølge rapporten kan vi være i ferd med å nærme oss et kritisk nivå med tanke på å ivareta verdiene ved seterdrifta. Det er blant annet verdier som biologisk mangfold, kultur, mat og landskapsverdier. Ifølge rapporten vil antall setre sannsynligvis fortsette å falle dersom ikke innsatsen styrkes.

Rundt 1950 var det omkring 22 000 gårdsbruk med seter. Nedgangen etter dette har i stor grad fulgt utviklingen i landbruket med færre aktive bønder og melkebruk. Redusert lønnsomhet i seterdrifta har også virkning.

Verdier som har fremtiden i seg

På setrene som er igjen drives det bærekraftig utnyttelse av utmarksressurser, og det er potensiale til å utnytte mer av beiteressursene. Melk som blir videreforedlet på setra bidrar både til matmangfold og videreføring av tradisjoner. Lokalt produsert mat er i økende grad etterspurt, og det kan være et større marked for salg av seterprodukter.

Det er avgjørende at den enkelte bonde samlet sett vurderer seterdrift med melkeproduksjon som lønnsomt dersom seterdrift skal fortsette. I forslaget fra direktoratene presenteres en rekke virkemidler som kan tas i bruk i en satsing.

Kontakt

Rannveig Bø Fløystad