Til hovedinnhold

Skog kan sikre mot naturfarer

Skog kan i mange tilfeller erstatte sikringsinstallasjoner, og være et langt rimeligere alternativ. Skogsdrift, drevet på riktig måte, kan både være en fordel for sikringsfunksjonen og samtidig gi utbytte i form av tømmer.

Å bruke vernskogparagrafen vil kunne gi en forvaltning for sikringsskog mot naturfarer som ivaretar både hensynet til sikkerheten og skogressursen, mener et utvalg som har utredet spørsmålet for Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Landbruksdirektoratet har i samarbeid med NVE utredet forslag til forvaltningsmodeller for sikringsskog mot naturfarer for bebyggelse og infrastruktur. Utvalget foreslår at utformingen av områdene for sikringsskog og reglene for skogsdriften i disse områdene fastsettes i vernskogforskrifter med hjemmel i skogbrukslova. Dette innarbeides så i hensynssonene etter plan- og bygningsloven. Det er opp til LMD å ta stilling til resultater og anbefalinger i rapporten, og eventuelt gjennomføre tiltak i tråd med disse.

Ivareta flere hensyn

Steinsprang.jpg
Skog kan være en god sikring mot naturfarer.
(Foto: Aadne Gloppestad,
Firda Tidend)

Saksgangen for vernskogforskriften skal ivareta begge hensynene ved at både kommunen og statsforvalteren skal involvere alle berørte parter tidlig i prosessen. Opplegget bør også kunne gi gode muligheter for medvirkning og samarbeid i forvaltningen mellom planmyndighet og skogbruksmyndighet.

Skogeier er ansvarlig for eventuell skade på annen persons eiendom dersom årsaken kan føres tilbake aktiviteter i skogeiers skog. Når skog fungerer som sikring for bebyggelse og infrastruktur, fører dette ofte til tapte inntekter for skogeieren, men denne kostnaden kan ikke belastes skogbruket. Det er eier av bebyggelse og infrastruktur som har det økonomiske ansvaret for å sikre sine objekter. 

Tilskudd må til

En tilskuddsordning til å dekke økte utgifter til drift av sikringsskog må på plass for at forvaltningsmodellen skal kunne lykkes. Finansiering bør kunne skje gjennom en kombinasjon av offentlige midler og bidrag fra fremtidige tiltakshavere som nyter godt av at et område er sikret.

I tillegg vil det være behov for å utarbeide og tilrettelegge it- og kartløsninger, veiledninger og oppfølgingsopplegg. Spørsmål rundt finansiering og samordning av lovverk må avklares og forankres i berørte departementer og direktorater. 

Gjeldende vernskogforskrifter må revideres, og Landbruksdirektoratet vil i løpet av året utarbeide nye retningslinjer og veiledere for dette.