En kronikk fra:
- Ellen Hambro, direktør, Miljødirektoratet
- Bjørn Guldvog, direktør, Helsedirektoratet
- Bård Vegar Solhjell, direktør, Norad
- Elisabeth Aarsæther, direktør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Kjetil Lund, direktør, Norges vassdrags- og energidirektorat
- Jørn Rolfsen, direktør, Landbruksdirektoratet
Rapporten viser at det er viktigere enn noen gang å planlegge og gjennomføre tiltak som gjør at vi tåler påkjenningene bedre. Alle sektorer og næringer er berørt, fra landbruk, fiskeri og naturforvaltning til helse, kultur og samferdsel.
Mye av medieomtalen av rapporten har handlet om truslene fra klimaendringene. Vi vil benytte anledningen til å fortelle hva rapporten sier er nødvendig for å lykkes med effektive og treffsikre tiltak.
Men først, la oss begrunne behovet. FNs klimapanel sier at effektene av klimaendringene har kommet raskere, er mer utbredt og har hatt større konsekvenser enn forventet. Samtidig er forskningen helt tydelig på at temperaturen på jorda vil øke så lenge utslippene fortsetter. I klartekst betyr det at klimaendringene vil tilta i styrke i mange tiår framover, selv med ambisiøse globale klimamål og utslippskutt.
Rapporten poengterer også at ulike klimahendelser vil virke sammen, og forsterke påvirkning og risiko. Hendelser som påvirker flere økosystemer, samfunn og sektorer samtidig, gir utfordringer som er mer komplekse og vanskeligere å håndtere.
Veldig forenklet er det tre ting som må på plass. Verden må kutte utslipp, alle land må forberede seg på å takle klimaendringene som uansett kommer og vi må ha en bærekraftig utvikling for alle. Lykkes vi med dette, får vi det klimapanelet kaller en klimarobust utvikling.
For å få til en klimarobust utvikling, trengs det god planlegging, effektiv styring og bred involvering, skriver klimapanelet. Det krever god dialog mellom myndigheter på tvers av sektorer, og at myndigheter på alle nivåer samarbeider med berørte aktører: Næringsliv, lokalsamfunn og grupper som minoriteter, urbefolkning og ungdom, frivillig sektor, arbeidstakerorganisasjoner og utdanningsinstitusjonene.
I Norge har vi det beste utgangspunktet. Vi har et velfungerende samfunn med høy tillit til hverandre. Kunnskapen og bevisstheten om klimatilpasning er høy i mange sektorer, og det gjøres mye godt arbeid allerede. Men det meste ligger foran oss.
Ekstremvær som forårsaker flom og skred, men også muligheten for mer alvorlig tørke og varmeperioder, vil få enda større betydning i Norge i årene som kommer. Det vil også effekter som økt risiko for skadedyr og sykdommer som overføres via insekter, råteskader og tap av naturmangfold. Vinteridrett og friluftsaktiviteter vil nok ikke være det samme for barnebarna våre som det var da vi vokste opp.
Endringer og klimahendelser i andre land kan også få store konsekvenser for oss her i Norge. Det kan være tilgang og priser på varer, verdien på utenlandske investeringer eller sikkerhetspolitiske forhold. Vi vil også få ny politikk og rammebetingelser nasjonalt som følge av behovet for omstilling. Klimautfordringene vil med andre ord påvirke oss direkte og indirekte, med konsekvenser for alt fra økonomi og samfunnssikkerhet til helse, identitet og sosiale forhold.
Så skal vi ikke glemme at det er de fattigste og mest sårbare som rammes hardest av klimaendringene. Klimapanelet tegner et dystert bilde av konsekvensene av global oppvarming i alle verdensdeler. Samtidig er dette de landene som har minst ressurser til å omstille seg. Her har også Norge en viktig rolle å spille, og har satt et mål om at klima og miljø skal være førende for all bistand.
Stortinget har slått fast at alle nasjonale myndigheter har ansvar for å forebygge og håndtere konsekvenser av klimaendringer innenfor sin sektor og sitt ansvarsområde. Det er det som kalles ansvarsprinsippet. Vi som har skrevet dette innlegget, gjør det vel vitende om at vi må styrke arbeidet vårt. Men for å lykkes med en klimarobust utvikling i Norge, med treffsikre tiltak og virkemidler, må store deler av offentlig, privat og frivillig sektor involveres og bidra. Da blir også resultatene bedre for alle.
Kronikken ble publisert i Bergens Tidende 2. mars, 2022.