Om rapporten

Rapportnummer21/2024
Dato1.2.2024
UtgiverLandbruksdirektoratet, Avdeling ressurs og areal
RapportenBakkemonterte solkraftanlegg – Konsekvenser av utbygging på jord- og skogbruksarealer (PDF)

Sammendrag

I denne utredningen redegjør vi for konsekvenser ved utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg på jord- og skogbruksarealer. Foreløpig har det ikke blitt bygget mange slike anlegg, og derfor er kunnskapsgrunnlaget for norske forhold begrenset. Likevel kan vi si noe overordnet om de rent praktiske utfordringene bygging av bakkemonterte solkraftanlegg på jordbruksarealer og i skog kan innebære. Bygging i skog kan bli en driver for avskoging og nydyrking det ikke er jordbruksmessig behov for. Avskogingen i Norge er allerede høy. Storskala utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg i skog kan bidra til å øke avskogingen med mellom 15 og 70 prosent frem mot 2030, avhengig av solkraftanleggets arealbeslag og hvor mange anlegg som bygges. For utbygging på jordbruksarealer gir solcellepanelene en skyggeeffekt som gir reduserte avlinger og driftsmessige hindringer ved maskinell drift, og øker jordbrukets arealbehov.

Vi har bedt Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vurdere søknader om energikonsesjon for fire ulike solkraftanlegg som ligger til behandling hos NVE. NIBIOs beregninger viser at arealbruksendring fra skog til solpark gir store klimagassutslipp og redusert mulighet for fremtidig opptak. Beregningene av karbonkostnader som Landbruksdirektoratet har anskueliggjort med Finansdepartementets karbonprisbane for fire solkraftanlegg, viser at arealbruksendringene fra skogarealer til solkraftanlegg kan komme opp betydelige summer som bør synliggjøres i konsekvensanalyser.
Det er viktig at utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg reguleres på en kunnskapsbasert måte, for å unngå potensielt uheldige konsekvenser som er skissert i denne utredningen.

Landbruksdirektoratet mener at det er behov for mer kunnskap om og forskning på konsekvensene av utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg på jordbruks- og skogarealer i Norge. Forvaltningen, herunder NVE, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, bør også bidra til en kunnskapsbasert forvaltning rundt slik utbygging, og blant annet utarbeide veiledningsmateriell for statsforvalterembeter, kommuner og utbyggere. Beregningene som er gjort i denne utredningen, herunder beregninger rundt tap av produksjonsareal for jord- og skogbruket, utslippsberegninger ved arealbruksendringer, samt karbonkostnader ved utbygging, kan inngå i den videre utviklingen av kunnskapsgrunnlaget om bakkemonterte solkraftanlegg.