Utredning av én felles målpris på fôrkorn

Om rapporten

Sammendrag

Landbruksdirektoratet ble gitt i oppdrag å utrede en felles målpris på fôrkorn gjennom supplerende tildelingsbrev av 2. juli 2021 fra Landbruks- og matdepartementet. Hensikten med utredningen har vært å undersøke om en slik omlegging av målprissystemet kan bidra til bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av henholdsvis bygg og havre, gjennom å legge til rette for tydeligere prissignaler og dermed bedre behovsformidling fra kraftfôrindustrien til kornprodusentene. Det overordnede målet med tiltaket er å heve andelen norsk korn i kraftfôret til norske husdyr.

I teorien kan en overgang fra dagens to målpriser på bygg og havre til én felles målpris legge til rette for bedre behovsformidling på to måter. For det første innebærer tiltaket å overlate til markedet å bestemme prisforholdet mellom bygg og havre, i stedet for at dette prisforholdet fremforhandles i de årlige jordbruksforhandlingene. Dette gir markedsaktørene en mulighet til å signalisere et prisforhold på et tidligere tidspunkt, slik at produsentene kan ta sine dyrkingsbeslutninger basert på et prisforhold som er gyldig på det tidspunktet de får betalt for kornet. For det andre innebærer tiltaket at dette prisforholdet kan justeres underveis i sesongen, for å maksimere den totale mengden norsk fôrkorn som det lønner seg å bruke i kraftfôrproduksjon.

Vår vurdering er at ulike særtrekk ved det norske kornmarkedet sannsynligvis vil svekke den tiltenkte nyttevirkningen av å innføre én felles målpris på fôrkorn. For det første er det grunn til å tvile på hvor mye tydeligere prissignaler man vil få av å legge om til én felles målpris. Markedsaktørene har insentiver til å operere med forutsigbare og stabile priser, og de mangler insentiver til å gjøre det de kan for å påvirke produksjonen av norsk fôrkorn slik at den blir mest mulig i tråd med deres ønsker. Derfor vil de ikke nødvendigvis ta i bruk den økte fleksibiliteten som endringen gir mulighet til. For det andre er det grunn til å tvile på hvor mye bedre markedsbalansen for bygg og havre vil bli, gitt at behovsformidlingen blir bedre. For at man skal få en effekt av å løfte fastsettelsen av prisforholdet mellom bygg og havre ut av jordbruksforhandlingene, er det en forutsetning at kraftfôrindustrien kan signalisere sine behov vesentlig tidligere enn det jordbruksavtalen gjør i dag. Dette kan være mulig å få til i praksis, men det vil være heftet usikkerhet ved slike tidlige signaler. Det er usikkert hva bonden vil foretrekke hvis valget står mellom 1) et sikkert, men foreldet prissignal i form av forrige sesongs målpriser og 2) et gyldig, men usikkert prissignal som industrien baserer på ufullstendig informasjon. I tillegg har ikke alle kornbønder mulighet til å velge fritt mellom bygg og havre, som resonnementet forutsetter. 

Vi vurderer også at hensynet til berørte parters interesser taler imot å legge om til én felles målpris. Tiltaket innebærer en overføring av risiko fra kornkjøperne til produsentene, noe som også kan bidra til å redusere totalproduksjonen av fôrkorn. Aktørene i kornkjøper- og kraftfôrbransjen har signalisert at tiltaket ikke vil påvirke deres interesser i betydelig grad, samtidig som det også er i deres interesse å holde kornprodusentenes prisrisiko lav. 
Vi vil også påpeke at det er små profittmarginer i kornproduksjon- og håndtering, og dette medfører at risikoen knyttet til investeringer er høy. Dette er en faktor som begrenser ambisjonsnivået til alle aktører i bransjen. Tiltak som har til hensikt å øke produksjonen og/eller bruken av norsk fôrkorn har begrenset relevans så lenge det norske kornet ikke er avgjørende for kvaliteten på kraftfôret og dermed blir tillagt større verdi. Slik vil det være så lenge tilgangen på importerte råvarer er så stor og forutsigbar som i dag. Det er mulig å øke produksjonen og bruken av norske fôrressurser, herunder fôrkorn, men en vesentlig økning kan gi en mindre effektiv husdyrproduksjon og kreve tiltak som øker industriens avhengighet av norsk fôrkorn sammenlignet med importerte råvarer. 

Landbruksdirektoratets konklusjon er at det ikke er overveiende sannsynlig at tiltaket vil ha den ønskede nyttevirkningen, samtidig som det i sum vil kunne påvirke de berørte partene negativt. Vi anbefaler derfor å beholde dagens målprissystem.