Vurdering av virkemidler for kornproduksjon i randsonene

I jordbruksoppgjøret 2025 ble partene enige om at det er nødvendig å opprettholde og utvikle kornproduksjonen i randsonene. Landbruksdirektoratet fikk ansvaret for å gjennomføre en utredning for å se på hvordan dette kan oppnås.

I sluttprotokollen fra forhandlingene er oppdraget beskrevet slik:

Det er nødvending å opprettholde og utvikle kornproduksjonen også i randsonene for å øke selvforsyningsgraden. Avtalepartene er enige om å utrede en ordning der det gis tilskudd for frakt av korn fra kornprodusent. Det kan være et egnet virkemiddel for å bedre økonomien i kornproduksjonen i disse områdene. Det skal i utredningen også vurderes særskilte tilpasninger i fraktordningene for økologisk korn og kraftfôr, herunder vurdering av om dagens struktur for produksjon av økologisk kraftfôr skal være egne basissteder.

Bakgrunnen for oppdraget er at det er satt ambisiøse politiske mål for norsk kornproduksjon. Regjeringen la i Meld. St. 11 (2023-2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket frem en strategi for å øke selvforsyningsgraden av jordbruksvarer opp mot 50 prosent, korrigert for import av fôrråvarer. Som et ledd i strategien for å oppnå dette, la regjeringen frem et mål om å øke andelen norskproduserte råvarer i kraftfôr til husdyr fra 55 til 70 prosent innen 2034. I behandlingen av meldingen viste Næringskomiteen til at økt norskandel i matmelet vil være et viktig bidrag til økt selvforsyningsgrad, og støttet målsettingen om 90 prosent norsk matkorn innen 2030 (Innst. 258 S (2023-2024). Dette skal blant annet skje gjennom økt planteproduksjon til mat og fôr på en måte som styrker konkurransekraften for norsk mat mot import.

For å vurdere elementer i virkemidlene i korn- og kraftfôrpolitikken med sikte på blant annet økt selvforsyning, ble det opprettet en partssammensatt arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen leverte den 7. mars 2025 rapporten Gjennomgang av korn- og kraftfôrpolitikken. Basert på ulike scenarioer for utviklingen av kornsektoren, beskrev rapporten konsekvenser for arealbehov og lønnsomhet i kornproduksjonen. Rapporten pekte også på utfordringer i verdikjeden for korn, og tiltak som kunne vurderes for å oppnå målsettingene.