Utlysning av nasjonale prosjektmidler for 2025

God utnyttelse av husdyrgjødsel er sentralt for et bærekraftig jordbruk. God utnyttelse kan redusere næringsstoff-tap til både vann og luft, og redusere behovet for mineralgjødsel. Tørrstoffet i husdyrgjødsla kan utnyttes til energiproduksjon i biogassanlegg. En forutsetning for god utnyttelse er kjennskap til gjødslas egenskaper på den enkelte gården, inkludert mengde og innhold av tørrstoff og næringsstoffer. Dokumentasjon av gjødsla vektlegges i økende grad i forvaltningen av offentlige virkemidler, som i nytt gjødslingsregelverk. Det er også behov for bedre veiledning om dokumentasjon av gjødselleveranser til biogassanlegg til grunn for tilskudd for leveransene.  

I tillegg til prioritering av gjødsel og gjødsling under ulike miljøtema, lyses det med dette ut et prosjekt som skal resultere i veiledningsmateriale om beste praksis for dokumentasjon av mengde gjødsel og innhold av tørrstoff og næringsstoffer. Veiledningen skal omfatte metoder for dokumentasjon tilpasset ulik bruk av gjødsla, inkl. journalføring ved omsetning av gjødsel, ulike driftsmåter for biogassproduksjon av husdyrgjødsel og i gjødslingsplanlegging. Veiledningen skal utarbeides med tanke på en bred målgruppe, men der hovedmålgruppen er bonden og andre som i praksis skal dokumentere gjødsla. Inntil 300 000 kroner settes av til prosjektet. Både fag- og rådgivningsmiljø oppfordres til å søke, gjerne i samarbeid. Det bør legges opp til noe samarbeid med forvaltningen for å sikre presis omtale av offentlige krav og vilkår for dokumentasjon av gjødsla

Klimaet er i endring. Jamfør Meld. St. 26 «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» er gjennomsnittstemperaturen på Fastlands-Norge nå over 1,2°C høyere enn på starten av 1990-tallet, og kan bli over 4°C høyere i løpet av det 21. århundre. Maksimumstemperaturene vil kunne bli høyere, og episoder med kraftig nedbør vil skje oftere og bli mer intense. Selv om det skulle lykkes å begrense utslippene, vil det bli vesentlige endringer.

For landbruket kan høyere temperaturer gi muligheter for økt produksjon. Klimaendringene vil samtidig by på store utfordringer. De mest åpenbare utfordringene er knyttet til ekstremnedbør, ustabile vintre og økt press av plantesykdommer og skadedyr. Klimascenariene og tørkesommeren i 2018 og 2023 viser også at vi ikke kan utelukke risiko for periodevis tørke. Økt uforutsigbarhet og ustabile værforhold generelt kan også by på nye utfordringer for både plantedyrking og husdyrhold, f.eks. ved våronn og innhøsting. Stordrift og spesialisering kan påvirke sårbarheten for landbruket.

For å møte disse utfordringene, må jordbruket arbeide med tilpasning av agronomi og dyrkingssystemer. Sortsutvikling, tilpasning av såtidspunkt og endret gjødslingspraksis kan være aktuelle elementer i dette. Jord som tåler tørke og styrtregn er vesentlig her og overlapper tematisk med kategorien jord og jordhelse. Nye plantearter og -kulturer kan også være aktuelle tema.

Prosjektene skal bidra til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget og økt fleksibilitet og robusthet i matproduksjonen. Dette kan blant annet innebære økt kunnskap om hvordan man praktisk kan tilpasse jordarbeiding, dyrkingsteknikk, gjødsling, dyrkingssystem og dyre- og plantemateriale til endrede klimaforhold.

Drenering og ivaretaking av jordressurser er et prioritert område. Forebygging av skader på jord og avlinger vil antakelig få økt betydning, spesielt knyttet til hydrotekniske anlegg og vedlikehold for å øke arealenes evne til å ta unna store nedbørsmengder. Det er allerede store utfordringer med gamle hydrotekniske anlegg på mange planeringsfelt. Hydroteknikk og drenering er dermed aktuelle tema. Dyrkingssystemer med bruk av jorddekkevekster og fangvekster kan også være relevant her. Klimaendringene kan slå ulikt ut i ulike deler av landet og det kan være aktuelt å se på særskilte regionale utfordringer innenfor dette temaet, som har nasjonal overføringsverdi.

Naturbaserte løsninger er kostnadseffektive måter å tilpasse seg klimaendringer. Eksempler på naturbaserte løsninger kan være å etterligne eller gjenopprette naturlige funksjoner i jord og vannløp for å redusere erosjon og avrenning, dette vil gi bedre beskyttelse mot flom og tørke. Det er aktuelt med prosjekter som utvikler kunnskap om naturbaserte løsninger, herunder kunnskap om deres effekter og hvilke løsninger som er best egnet for bruk gitt lokale naturforhold, type påvirkning og grad av påvirkning. Det er også aktuelt med prosjekter som formidler eksisterende kunnskap til relevante aktører og utvikler veiledningsverktøy for vellykket gjennomføring av naturbaserte løsninger.

Regjeringen og jordbruket har i 2019 inngått en klimaavtale for reduserte klimagassutslipp og økt opptak i jordbruket. Regjeringens klimastatus og -plan (Særskilt vedlegg til KLDs Prop. 1 S (2023–2024)) beskriver tiltak, offentlige virkemidler og satsninger for å innfri Norges forpliktelser om reduserte klimagassutslipp, inkludert jordbrukets forpliktelser i klimaavtalen.  Prosjekter som bidrar til utvikling og formidling av kunnskap om tiltak for å innfri klimaavtalen for jordbruket er aktuelle.

Metan fra husdyr, utslipp fra husdyrgjødselhåndtering og lystgass fra prosesser i jorda er store kilder til klimagassutslipp fra jordbruket. Bruk av fossile energikilder gir også utslipp. Det er ønskelig med prosjektsøknader som øker kunnskapen om hvordan disse utslippene kan reduseres. Opptak og lagring av karbon er også viktig for å nå klimamålene. Dette er omtalt under temaet jord og jordhelse.

Det er usikkerhet knyttet til mengden lysgass som tapes fra ulike driftssystemer og hvor effektive relevante tiltak er til å redusere utslippene. Disse spørsmålene er aktuelle tema å undersøke.

Prosjekter som retter seg mot utslipp der helhetlig driftspraksis, god agronomi og økonomi ses i sammenheng er spesielt aktuelle. Prosjekter som utvikler kunnskapen om virkemidlenes påvirkning på de ulike landbrukspolitiske målene for klima og miljø, er også aktuelle. 

Optimalisering av handels- og husdyrgjødselbruk er et effektivt tiltak for å redusere klimagassutslippene. Prosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling om presisjonsgjødsling er derfor aktuelle. Dette er også relevante tiltak under miljøtema forurensning. Det er aktuelt med prosjekter som tar for seg muligheter eller løsninger for å øke mengdene husdyrgjødsel som brukes til biogassproduksjon. Det er også ønskelig med prosjekter som ser nærmere på bruk, lagring, distribusjon, klimanytte m.m. for biogjødsel.

Tilrettelegging for økt bruk av fornybare energikilder i jordbruket, energieffektivisering og energirådgivning er andre aktuelle tema. I tillegg kan det være aktuelt med prosjekter som tar for seg overgang til null- eller lavutslippsløsninger i maskinparken.

Oppmerksomheten rundt jord og truslene mot matjord har vært økende de siste årene. God jordhelse kan defineres som optimalt samspill mellom jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponenter. Dette fremmer matjordas produksjonsevne, reduserer avrenning av næringsstoffer, tap av biologisk mangfold og organisk materiale. God jordhelse gir også økt motstandsdyktighet mot flom og tørke, og er dermed en integrert del av klimatilpasning i jordbruket. God jordhelse kan bidra til økt karbonlagring i jord.

I Norge er det målt nedgang i jordas innhold av organisk materiale, spesielt på kornarealer, som er en viktig indikator på jordhelse. Erosjon, jordpakking, forurensing og tap av biologisk mangfold er andre faktorer som påvirker jorda negativt. Det estimeres at 60 – 70% av jorda i EU har dårlig jordhelse som resultat av disse faktorene. Denne erkjennelsen har satt i gang en stor satsing innen EU’s forskningsprogram, hvor jord er et av 5 oppdrag (EU mission: A soil Deal for Europe). FN satte jord på agendaen gjennom å erklære 2015 for jordåret og innførte 5. desember som internasjonal jorddag. Å bedre kunnskapen og praksisen for opptaket av karbon i jord, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene, blir et viktig arbeid framover.

Rapporten «Nasjonalt program for jordhelse. Faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og virkemidler for økt satsing på jordhelse, rapport nr. 13/2020» er faggrunnlaget for videre arbeid med jordhelse i Norge. Jordhelseprogrammet beskriver fire prinsipper som i kombinasjon vil gi forbedret jordhelse; 1. Minimer forstyrrelser av jorda 2. Maksimer jorddekke 3. Maksimer mangfoldet 4. Maksimer tiden og mengden med levende planter. Dette har betydning for jordas evne til å danne stabile aggregater som igjen er grunnlaget for god jordstruktur, vannhusholdning, næringsstoffhusholdning, produktivitet og stabilitet når det gjelder avrenning og erosjon.

Bonden er en sentral aktør for innovasjon og utvikling av tiltak og praksiser som gir bedre jordhelse. Samarbeid på tvers av kunnskapsmiljøer er et godt utgangspunkt for kunnskapsutvikling om jord og jordhelse, for eksempel gjennom utprøvinger i nettverk av gårder og FoU- institusjoner.

Det er lite kunnskap om samspillseffektene mellom røtter og jordas utallige mikroorganismer og hvordan disse påvirkes. Det er derfor behov for prosjekter som undersøker og dokumenterer effekten av kombinasjoner av jordhelsefremmende tiltak.  

Jordbrukets kulturlandskap inneholder et stort mangfold av natur- og kulturmiljøverdier. Aktiv drift i landbruket er den viktigste forutsetningen for å skape og ta vare på disse verdiene. Flere trua arter og naturtyper i kulturlandskapet er særlig avhengige av tradisjonelle driftsformer for å opprettholdes. Kulturmiljøverdiene gir grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Landbruket er en viktig kulturbærer gjennom videreføring av kunnskap om driftsformer, tradisjonell byggeskikk, materialbruk og tradisjonell håndverkskompetanse, mattradisjoner og andre kulturhistoriske verdier. I noen tilfeller kan det være mangel på kunnskap hos bønder om planter, fugler, dyr og insekter og deres leveområder som medføre at viktige natur- og kulturmiljøverdier forsvinner. Ukjente eller oppdagede kulturminner står i fare for å bli ødelagt.

En rekke virkemidler og tiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå skal sørge for riktig skjøtsel av verdifulle landskap, verdifulle arter og naturtyper, samt bidra til at status for kulturminner og kulturmiljøer i jordbruket bedres. For å sikre riktige prioriteringer, trenger vi kunnskap om god forvaltning av natur- og kulturverdiene i jordbrukslandskapet. De som skal utføre tiltakene må ha informasjon om hvilke verdier som finnes på de arealene de driver, og hvilke virkemidler og tiltak som legger til rette for å ta vare på naturmangfold og kulturmiljøer. Formidling av god praksis for istandsetting og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer, utvalgte naturtyper, annen trua natur og prioriterte arter i jordbrukslandskapet er også aktuelle tema.

Det trengs mer kunnskap om hvordan vi kan få enda flere bønder til å ta vare på natur- og kulturmiljøverdier i kulturlandskapet. Eksempler kan være:

• Hvordan kan enda flere natur- og kulturmiljøer ivaretas og styrkes i kombinasjon med vanlig jordbruksdrift?

• Hva skal til for å få flere bønder til å opprettholde driftsformer som ivaretar semi-naturlige naturtyper?

• Hva skal til for å få flere til å ivareta viktige landskapselementer (som å skjøtte kantsoner og åkerholmer for å legge til rette for hekkende fugler og pollinerende insekter i jordbrukslandskapet).

• Hva skal til for at flere landbruksbygninger som ikke lenger har en funksjon i dag blir tatt vare på? Hvilke barrierer finnes? Hvis det er motstand, kan det være nyttig å forstå hva denne motstanden skyldes og finne mulige løsninger.

FN har utpekt 2021–2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer. Dette for å fremheve og stimulere til restaurering av forringede økosystemer som tiltak for å blant annet styrke matvaresikkerhet og vannforsyning, håndtere klimakrisen og øke biomangfoldet. Landbruket forvalter og drifter store arealer som over tid har endret seg, både mht. formål og bruksmåte. Det er derfor et behov for kunnskap om hvordan jordbruket kan bidra til at arealer kan gjenoppta noen av sine tidligere funksjonsområder ved å gjennomføre restaurering helt eller delvis.

Kunnskap og informasjon som belyser landbrukets bidrag for biologisk mangfold og kulturmiljøer er aktuelle tema. Det samme er kunnskap om forebyggende innsats mot for eksempel fremmede arter, herunder prosjekter som tar for seg effektive tiltak for bekjempelse og mot spredning av skadelige fremmede arter jf. Tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige organismer 2020–2025. Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter peker også på et forskningsbehov om påvirkningsfaktorer og tiltak som er viktige for å ta vare på ville pollinerende insekter. Det vil også være behov for bidrag som kan åpne nye muligheter for økt innsats for biologisk mangfold i jordbrukslandskapet.

Hvilke miljøgoder, utfordringer og muligheter seterdrifta gir er det redegjort for i rapporten Forslag til satsing for fortsatt seterdrift. Utredningen ble skrevet av Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet og levert til jordbruksoppgjøret i 2023. Seterdrifta har skapt de landskaps-, naturmiljø- og kulturmiljøverdiene vi verdsetter i setermiljøer i dag. Det er behov for mer kunnskap om hvordan det kan legges til rette for en seterdrift i framtida som sørger for en langsiktig ivaretakelse både av ressursutnyttelse og matproduksjon, og fellesgodeproduksjon i form av landskaps-, naturmiljø- og kulturmiljøverdier knyttet til seterdrifta.

Et godt kunnskapsgrunnlag rundt forurensningskilder og effekt av tiltak er avgjørende for å motivere til innsats og god oppslutning om nødvendige tiltak. Prosjekter som omhandler økt kunnskap eller økt oppslutning om tiltak knyttet til forurensning til vann, jord og luft er derfor aktuelle.

Målrettede tiltak som reduserer utslipp til vann og luft, og samtidig øker matproduksjon, krever et godt kunnskapsgrunnlag. Dette inkluderer også kunnskap om bakgrunnsavrenning, avrenning fra utmark, langtransporterte tilførsler, erosjon i bekker og elver, spredt avløp, osv. I et endret klima kan effektene av tiltakene også endres. Tilsvarende vil bakgrunnsavrenningen kunne bli påvirket av klimaendringer.

Prosjekter som ser på tiltak for å redusere ammoniakkutslipp, jf. Norges forpliktelser til Gøteborgprotokollen, er aktuelle. Det er også ønskelig å belyse potensialet for bruk av biogjødsel og kompost.

Oppfølging av vannforskriften er førende for arbeidet med redusert avrenning fra jordbruksdrift. Vannforvaltningsplanene for perioden 2022-2027 viser et betydelig antall vannforekomster med landbrukspåvirkning der det er behov for å gjennomføre ytterligere tiltak for å nå målene i vannforskriften. Det er spesielt behov for bedre kunnskap om avrenning, effekten av og gjennomføring av tiltak i grønnsaksproduksjon.

Det er nødvendig med videre innsats for utvikling og bruk av verktøy og modeller for å kartlegge avrenning, gjennomføre tiltak og vurdere effekter av tiltak. Det er et mål å utvikle enkle tiltak som har god miljøeffekt uten at det gir for store driftsmessige ulemper. Det er også behov for kunnskap om tiltak som kan redusere nitrogentap. Eksempler på slike tiltak er kontrollert drenering, fangdammer og andre tiltak egnet for å rense grøfteavrenning.Kunnskap om tap av jord og næringsstoffer må forbedres og tilpasses regionale og naturgitte forhold.  

Tidligere undersøkelser har funnet at det spesielt på husdyrbruk er et stort potensial for bedre gjødslingspraksis. Prosjekter som ser på tiltak for å redusere ammoniakkutslipp, jf. Norges forpliktelser til Gøteborgprotokollen, er aktuelle. Det er behov for undersøkelser knyttet til bedre håndtering av og mer effektiv bruk av gjødselvarer, herunder sirkulær bruk og gjenvinning av næringsstoffer. Dette er aktuelt i forbindelse med nytt gjødselregelverk. Det er også ønskelig å belyse potensialet for bruk av biogjødsel og kompost.

Det er ønskelig med prosjekter som omhandler økt gjenvinning av landbruksplast, og bruk av alternativer til fossil plast.

Kunnskap som synliggjør miljøgevinster ved god agronomi, vil fortsatt bli vektlagt. Likeledes er det behov for å vurdere barrierer for gjennomføring av tiltak vi kjenner nytteverdien av.

Innenfor temaet forurensning vil det kunne være mange prosjekter som både har betydning for avrenning til vann og tap av næringsstoffer, og som samtidig retter seg mot klimatilpasning og reduserte klimagassutslipp.

I jordbruksoppgjøret 2024 ble det presisert at prosjekter innen økologisk landbruk skal prioriteres ved søknadsbehandlingen. Dette inkluderer også prosjekter som faller i en av de overnevnte fagkategoriene, men som har særlig relevans for økologisk landbruk.

Målet for satsingen på økologisk jordbruk er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Arbeidet med utvikling av økologisk jordbruksproduksjon bygger på Nasjonal strategi for økologisk jordbruk fra 2018. Strategien har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede. Økologiprogrammet følger opp strategien.

Rapporten «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk» viser at det er behov for mer kunnskap om både agronomi, miljø, økonomi og samfunnsmessige problemstillinger. Relevant for Klima- og miljøprogrammet er de agronomiske spørsmålene for å løse alt fra helt spesifikke utfordringer i enkeltproduksjoner til større tverrfaglige prosjekter for å utvikle bærekraftige produksjonssystemer. Det er også behov for mer kunnskap for å beskrive virkningen som økologisk mat har for matproduksjonen, klima, miljø og helse.

Spesielt nevnt i årets jordbruksoppgjør er at “prosjekter som undersøker og tydeliggjør økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon skal prioriteres”. Kunnskap og erfaringer fra økologiske driftsformer har i mange tilfeller overføringsverdi til konvensjonelt jordbruk og bidra til at norsk jordbruk blir mer miljøvennlig og bærekraftig. Eksemplifisering og videreutvikling av økologisk jordbruk sin spydspissfunksjon er sentralt for både rekruttering, omdømme og markedsutvikling.

I økologisk jordbruk kan man oppnå relativt gode avlinger uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, noe som gjør driftsformen mer aktuell i perioder med stigende energi- og gjødselpriser. At flere sprøytemidler etter hvert fases ut bidrar også til at flere bønder og FOU-miljøer ser til agronomiske praksiser som i stor grad er utviklet i det økologiske jordbruksmiljøet.

Prosjekter som tar for seg agronomiske spørsmål innen økologisk jordbruk som både forbedrer jord- og plantehelse og samtidig avlinger er eksempler på temaer som både undersøker og videreutvikler spydspissfunksjonen til økologisk jordbruk.

God jordhelse er fundamentalt for å lykkes i økologisk jordbruk, men det er jordhelseutforinger også i økologisk jordbruk. For eksempel er det utfordringer knyttet til intensivering av drifta som kan føre til jordpakking. Gårdsbaserte forsøk eller “On farm experimentation” har både nasjonalt og internasjonalt blitt mer utbredt fordi det setter bondens erfaringer og utfordringer i sentrum, og det har vist seg å kunne bringe fram nye perspektiver og viktige erfaringer egnet for videre utforskning. Ofte er flere gårdsbruk og aktører fra både veilednings- og forskningsmiljøer involvert i utprøvingene og i tolkning av resultater. Forskning viser at økologiske bønder eksperimenterer mer i sin agronomiske praksis. Dette åpner for at en kombinasjon av økobønder og andre pionerbønder kan være et godt utgangspunkt for prosjekter som søker kunnskapsutvikling på tvers av driftsformer og som gir rask overføring av kunnskap mellom ulike jordbruksmiljøer.

Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for å kunne videreutvikle økologisk driftsmetode. Prosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling innen økologisk jordbruk blant annet gjennom utredninger, forsøk og utprøvinger er aktuelle tema. Overføringsverdi til konvensjonelt jordbruk tillegges vekt. Temaer og prosjekter som er aktuelle kan bl.a. være videreutvikling av produksjon og driftsmåter innen kulturer med markedspotensiale. Andre aktuelle temaer er utvikling av dyrkingsmetoder for bedre grovfôrkvalitet, og økt produksjon av korn og proteinrike vekster.

Utredninger om problemstillinger som omhandler tilpasning til et strengere regelverk for økologisk produksjon er også aktuelt.

For prosjekter som undersøker temaer relatert til verdikjeden for økologiske produkter kan det søkes støtte for dette på ordningen Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk.