Algesau: Pilotprosjekt for innføring av mikroalgebasert sauefor i norsk landbruk

I dag importerer vi årlig ca. 4000 000 tonn soya fra risikomarkeder. Norske pilotlegg greier nå å produsere bærekraftig algeråstoff med opptil 60% proteininnhold som kan erstatte importert soya, og dermed øke selvforsyningsgraden i norsk husdyrproduksjon. Med de riktige investeringene i mikroalgeproduksjon, forskningsmessig og infrastrukturmessig, er målet å halvere soyaimporten innenfor noen få år. Mikroalger er encellede organismer som lever i vann og som i dag benyttes bl.a. i produksjon av næringsmidler, fôr, biologisk aktive stoffer og farmasøytiske produkter. Ulike arter av mikroalger kan inneholde mye av enkelte næringsstoffer, som protein, flerumettede fettsyrer (PUFA), mineraler, vitaminer og andre antioksidanter. Noen mikroalger kan også inneholde verdifulle stoffer som karotenoider, andre pigmenter og bioaktive polysakkarider (Skjånes et al., 2013).

Næringssammensetningen kan styres med bruk av ulike dyrkingsbetingelser. Selv om det biologiske potensialet er stort er det imidlertid mange uløste problemstillinger knyttet til optimalisering av algenes næringskomposisjon og produksjonseffektivitet, som det vil være avgjørende å løse før kommersiell produksjon i stor skala er bærekraftig i Norge.

Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge om mikroalger kan egne seg som fôringrediens i kraftfôr til husdyr. Prosjektet skal undersøke hvordan man kan produsere Chlorella vulgaris for å maksimere innhold av fordøyelige proteiner og/eller fettsyrer til drøvtyggere og tilsette mikroalger i fôr til sau for å undersøke fôropptaket og sammensetning av vommikrober med fokus på metanogen bakterier.

Dyrking av Chlorella vulgaris til bruk i sauefôr ble gjennomført vår 2020 som planlagt. Høyt proteininnhold ble vurdert som viktigere enn innhold av fettsyrer, og effektiv produksjon av proteinrik algebiomasse ble dermed et fokus.

Tidligere erfaring tilsier at fôring fungerer best dersom mikroalgebiomassen kan inkluderes i pelletert kraftfôr. Fôrproduksjonen ble gjort med 6 % innblanding av mikroalgebiomasse som erstattet noe av raps-, bygg- og hveteinnholdet, samtidig som det ble laget fôr til en kontrolldiett uten mikroalgebiomasse. Det ble gjennomført et fôringsforsøk på åtte kastrerte værer, hvorav halvparten fikk kraftfôr med mikroalgebiomasse og den andre halvparten fikk kontrolldietten. Værene hadde en liten vektøkning i løpet av forsøksperioden på 20 dager (2,4 kg i gjennomsnitt), og et gjennomsnittlig tørrstoffopptak per dyr per dag på 2,2 kg hvorav 0,35 kg var kraftfôr. Totalt protein og NDF inntak var hhv.350 og 965 g/kg tørrstoff. Seks prosent mikroalger i kraftfôret og et totalt tørrstoff opptak per dyr per dag på 2,2 kg, medførte at det var 1,1 % mikroalge tildelt i total dietten. 

Det ble tatt ut vomprøver av alle værene på dag 1,10 og 20, og sammensetningen av vombakteriene stemmer overens med tidligere litteratur. Selv med et relativt høyt antall prøver er det tydelige tegn på for lavt antall prøver, noe som antyder at man ikke har klart å fange opp hele den bakterielle diversiteten. I forsøket går andelen av de metanogene bakteriene ned gjennom forsøksperioden. Dette er i overensstemmelse med at dyrene tildeles kraftfôr og dermed reduseres andelen av disse bakteriene. Resultatene viser ingen forskjell i mikrobiell sammensetning hos dyr som fikk ulike typer kraftfôr og det kan derfor ikke konkluderes med at tilsetting av mikroalger i dietten kan redusere enterisk metan fra drøvtyggere.