Vånd (Arvicola amphibius), også kjent som jordrotte og vannrotte spiller en viktig rolle i flere norske økosystem — men kan også gjøre betydelig skade i landbruket. De største økonomiske konsekvensene kjennes fra vegetabil-, frukt- og fôrproduksjon i Skåne i Sverige, Frankrike, Sveits og Tyskland (1-3), men også i Norge (4). De kommende klimaendringene sannsynliggjør økt skadeomfang i Norge både i planteproduksjon og i form av risiko for å overføre sykdommer til mennesker (5). I Sverige forteller jordbrukere at våndskader er et økende problem (6). Det finnes ingen erstatningsordning fra skader fra vånd som gjør konsekvensene for jordbrukeren mer inngripende selv med mindre skader, men en annen konsekvens er også en manglende oversikt overskadeomfang og betydning i Norge. Slik er videre kunnskapsutvikling for å bedre bekjemping av vånd som skadedyr et viktig tema, jf. jordbruksavtalens FoU-midler i Økologiprogram 2019-2030 (7).
Forprosjektet skal
(1) innhente data på hvilke tiltak som brukes og tilhørende erfaringer
(2) innhente data på hvilken direkte/indirekte kontakt jordbrukere har med vånd for å kunne vurdere risiko for sykdomsoverføring
(3) tilrettelegge for en fremtidig overvåking av våndpopulasjonene i Norge ved å undersøke geografiske utbredelse
(4) etablere kontakt med internasjonalt forskningsnettverk på landbruksrelatert våndproblematikk for økt kunnskapsutveksling og overvåking.
Basert på forventede resultat fra overstående mål skal forprosjektet formidle status i Norge og gi anbefalinger basert på dagens kunnskap tilbake til jordbrukerne og andre interessenter.
