Vi har erfart at epidemier med nedstenging kan få omfattende konsekvenser for produksjon og tilgang til mat; klimaendringene viser seg stadig tydeligere med de utfordringene dette medfører for landbruket; den polariserte geopolitiske situasjonen påvirker internasjonal handel med mat og innsatsfaktorer; og Norge forbereder seg på mulighet for krig. Men matsystemet vårt er utviklet før dette trusselbildet tok
form og er i liten grad rigget for slike situasjoner. Mens lengre forsyningslinjer og nedbygging av lokale strukturer har vært gjennomført for å sikre effektivitet, vil det være viktig med stor grad av lokal beredskap og selvforsyning i krisetider. Dette er en sentral faktor for den nasjonale matberedskapen.
En sentral faktor i dette bildet er frø. Ikke bare er bonden avhengig av frø for å kunne produsere mat og fôr, men det må være kvalitetsfrø av plantearter og -sorter som er tilpasset klimautfordringene og miljøbetingelsene og som ikke bare møter etterspørselen, men også behovene for ernæring og lokal matberedskap.
Det er behov for å systematisere kunnskapen om, og erfaringene med lokalt tilpassede og underut-nyttede arter og sorter av matplanter i Norge og hvordan bruken av disse kan styrke lokale verdi-kjeder, bærekraft, selvforsyning og lokal matberedskap. Konkret er det behov for mer forskning på hvordan mangfoldet av lokalt tilpassede og underutnyttede arter og sorter kan økes, og hvordan bruken av disse neglisjerte, og slik sett «nye», matplantene og sortene kan fremmes i næringsmiddel-industrien, bakerier, kaféer, restauranter, institusjonskjøkken og private husholdninger
