Prosjektfakta 

Prosjektnummer246517
Prosjektleder Synneve Øien Frøyen
ProsjekteierNLR Vest SA
SamarbeidspartnereNLR, NIBIO
Prosjektperiode 2024-2025
OrdningForskningsmidlene for jordbruk og matindustri
ProsjekttypeForprosjekt
Midlene er innvilget avStyret for fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter
Innvilgetkr. 750 000
Resultatrapport  
Prosjektbeskrivelse

Bringebær er den nest største bærkulturen i Norge og dyrkes i alle landets regioner. Det har vært en generell nedgang i avling per arealenhet de siste årene. Dette kan skyldes flere årsaker, men dårlig skuddhelse er en viktig faktor for den svekkede produksjonsevnen vi ser i bringebærfeltene. Dårlig skuddhelse skyldes oftest angrep av ulike planteskadegjørere. Disse inkluderer flere viktige sykdommer, men to av de som har gitt stor reduksjon i avlingene de siste årene er grenbrann og  bakteriesvulst. De er forårsaket av henholdsvis soppen Paraconiothyrium fuckelii og bakterien Agrobacterium tumefaciens. Forekomst av, og tiltak mot disse sykdommene har ikke vært undersøkt her i landet tidligere. For å snu den negative avlingstrenden i bringebærproduksjonen er det svært viktig å finne effektive tiltak som kan bedre plantehelsen.

Bærprodusentene har større avlingstap på grunn av dårlig skuddhelse og færre 
plantevernmidler å hjelpe seg med, og utgiftene til arbeidskraft har økt kraftig. Det er forventet at dyrkningsteknikken annethvertårsbæring reduserer arbeidskostnadene, men det er ikke undersøkt i hvilken grad. Dersom forprosjektet viser at annethvertårsbæring reduserer smitte av greinbrann og bakteriesvulst, skal målet til et forskingsprosjekt være å optimalisere denne dyrkingsteknikken, slik at dyrkeren får best mulig utbytte per arealenhet. Bærdyrking er en viktig næring på små og mellomstore gårdsbruk i Norge, og effektiv arealutnytting betyr mye for økonomien til produsentene.

Resultater fra prosjektet

Gjennom kartleggingsarbeid har prosjektet dokumentert tydelige forskjeller i skuddhelse mellom produsenter. Ikke-kjemiske, forebyggende tiltak som tynning og fjerning av gamle skudd gir bedre felthelse, men det trengs økt fokus på forebyggende tiltak. Annethvertårsbæring ga en klar avlingsøkning i feltforsøk, men ikke tydelige forskjeller i stengelhelse. Teknikken bør testes videre for å vurdere totaløkonomien med den. Prosjektet har gjennomført laboratorieforsøk som har bekreftet hvilke kjemiske soppmidler som har effekt mot greinbrann, noe som var lite kjent fra før. Feltforsøk som testet soppmidler mot greinbrann og bakteriesvulst, ga imidlertid ikke entydige svar. Prosjektet har også utviklet registreringsmetoder for sykdom på bringebærstengler. Resultatene fra prosjektet viser at forsøk over flere år trolig er nødvendig for å vise hvilke tiltak som har best effekt.

Prosjektet gir dyrkere konkrete råd om hvilke forebyggende tiltak som har størst effekt mot stengelsjukdommer, og gir ny kunnskap om hvilke planteverntiltak som faktisk kan fungere. Det viser også at annethvertårsbæring kan være aktuell å utvikle videre som et tiltak for både bedre avling og lavere smittepress. Innsamlet kunnskap og utviklet metodikk gir grunnlag for et hovedprosjekt som videreutvikler dyrkingsmetoder for bringebær, som det arbeides med å sende inn en søknad om midler til i oktober 2026.