Diagnostikk og bekjempelse av virus i resirkulert næringsløsning i veksthusdyrking

Resirkulering av gjødselvann i veksthus er et godt miljøtiltak og er en viktig teknisk løsning som blir brukt ved dyrking av tomat og agurk i veksthus i Norge. Dette gir mindre forurensing av nærmiljøet, mindre forbruk av næringsstoffer og bedre økonomi for produsentene. Utfordringer med resirkulering av gjødselvann er fare for plantesykdommer og desinfeksjon/rensing er nødvendig for å unngå spredning av smittsomme patogen ved resirkulering. Agurkgrønnmosaikkvirus (Tobamovirus viridimaculae, cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) er et stabilt og smittsomt tobamovirus som de senere årene har vært en økende utfordring for norsk agurknæring. Forskjellig rensemetoder som oppvarming, UV-lys, og klor blir brukt. Dette medfører økte kostnader i produksjonen. Det er derfor viktig å være sikker på at tiltakene virker godt nok. Når det gjelder bekjempelse av virussykdommer, er det begrenset med informasjon om effekten av ulike  desinfeksjonsmetoder benyttet på næringsløsninger.

Oppsamling og resirkulering av overskuddsvann og gjødselvann i veksthusproduksjon er et tiltak som kan redusere utslipp av vann og næringsstoffer fra veksthus. Denne teknikken utgjør imidlertid en risiko for spredning av alvorlige virus i veksthus, slik som CGMMV, og denne risikoen bør vurderes grundigere i Norge.

Når det oppstår utbrudd forårsaket av CGMMV i en avdeling i veksthusanlegget, må resirkuleringssystemet kobles av for å hindre spredning til andre avdelinger. Dette er basert på dyrkernes erfaringer, det finnes litt forskningsdata på området. Dette er en betydelig kostnad for agurkproduksjon og som også medfører risiko for omfattende utbrudd forårsaket av CGMMV.

Vårt forprosjekt vil undersøke effekten av desinfeksjonsmetoder i rensningsanlegget med hensyn på spredning og infektiviteten av agurkgrønnmosaikkvirus.

En spørreundersøkelse blant agurkprodusenter viste at CGMMV er utbredt, og at virusproblemer i flere tilfeller har ført til stans i bruk av resirkulering. I dette prosjektet har det blitt etablert en sensitiv RT‑qPCR‑metodikk som muliggjør påvisning av CGMMV‑RNA i vann med lave viruskonsentrasjoner. Bioassay‑forsøk viste at molekylær påvisning ofte samsvarer med infektivitet, men også at virus‑RNA kan påvises uten at viruset er smittsomt. Metodikken gjør det dermed mulig å påvise både infektive og ikke‑infektive («døde») viruspartikler.

Oppfølging av vannprøver hos én agurkprodusent i 2025 viste at en kombinasjon av molekylær metodikk (RT‑qPCR) og bioassay kan brukes til overvåking av virus i veksthus, selv om metoden er tids‑ og arbeidskrevende. Resultatene viste også at korrekt utført UV‑behandling kan deaktivere CGMMV i resirkulert næringsløsning, slik at viruspartiklene i stor grad mister evnen til å smitte videre.

Samlet sett gir prosjektet et forbedret kunnskapsgrunnlag for overvåking og risikovurdering av CGMMV i resirkulerte vannsystemer, og er relevant for videre utvikling av smitteforebyggende tiltak i norsk veksthusnæring.