Diginostics: En ny diagnostisk test for digital dermatitt hos drøvtyggere

Med større besetninger og mer løsdrift har forekomsten av klauvsjukdommer hos storfe økt i Norge. For 15 år siden var ikke bovin digital dermatitt (BDD) en aktuell sjukdom, den er nå påvist i cirka tjue prosent av norske storfebesetninger. I tillegg er det trolig store mørketall. Bakteriesjukdommen gir smertefulle sår i og rundt klauvspalten. Dersom den etablerer seg i en storfebesetning, kan det gi store produksjonstap. Det finnes i dag ingen diagnostisk test, diagnosen stilles ved påvisning av kliniske symptomer. En rask og presis diagnose er viktig for å unngå introduksjon og spredning av sjukdom. Smittsom ovin digital dermatitt (CODD) er en klauvsjukdom hos sau med antatt liknende årsak som BDD.

Hovedmålet med prosjektet er å finne ut hvilke varianter av bakterien Treponema som er assosiert med BDD i Norge. I tillegg skal Treponema-varianter til stede i klauver hos norske sauer sammenlignes med varianter fra britiske sauer med CODD. Ved å kartlegge disse sjukdomsfremkallende bakterienes arvemateriale, kan unikheter i genene identifiseres. Dette vil danne grunnlaget for utvikling av en diagnostisk test.

Prosjektet har generert ny og viktig kunnskap om Treponema-varianter assosiert med BDD hos storfe i Norge, samt dokumentert fravær av slike bakterier hos sau. Dette har lagt grunnlaget for utviklingen av en diagnostisk test for BDD med potensial for bruk også internasjonalt. Svaberprøver ble bekreftet som egnet prøvemateriale for å påvise sykdomsfremkallende Treponema-bakterier, og det ble indikert at prøvetaking av fem dyr per besetning er nok for å avgjøre om en besetning er smittet eller fri for DD.

Svaberprøver innebærer at prøvetaking kan skje uten behov for invasive inngrep. Dette er en praktisk og dyrevelferdsmessig fordel med stor overføringsverdi også til forskere og praktikere i andre land. Den nye PCR-testen for BDD vil styrke grunnlaget for korrekt klauvstatus og muliggjør raskere og sikrere registrering. På sikt vil resultatene danne grunnlag for implementering av testen i nye bransjeretningslinjer for livdyrformidling, og bidra til korrekt registrering av klauvstatus i Dyrehelseportalen og visning av denne i livdyrattestene.

Det har vært høy formidlingsaktivitet gjennom hele prosjektperioden. Det er publisert flere populærvitenskapelige artikler rettet mot landbruket, og det er holdt en rekke presentasjoner om klauvhelse, digital dermatitt og smittevern knyttet til klauvsjukdom/DD for ulike fagmiljøer. Prosjektet er også presentert og diskutert på det årlige møtet i Nordic Lameness Research Network.