Prosjektet har generert ny og viktig kunnskap om Treponema-varianter assosiert med BDD hos storfe i Norge, samt dokumentert fravær av slike bakterier hos sau. Dette har lagt grunnlaget for utviklingen av en diagnostisk test for BDD med potensial for bruk også internasjonalt. Svaberprøver ble bekreftet som egnet prøvemateriale for å påvise sykdomsfremkallende Treponema-bakterier, og det ble indikert at prøvetaking av fem dyr per besetning er nok for å avgjøre om en besetning er smittet eller fri for DD.
Svaberprøver innebærer at prøvetaking kan skje uten behov for invasive inngrep. Dette er en praktisk og dyrevelferdsmessig fordel med stor overføringsverdi også til forskere og praktikere i andre land. Den nye PCR-testen for BDD vil styrke grunnlaget for korrekt klauvstatus og muliggjør raskere og sikrere registrering. På sikt vil resultatene danne grunnlag for implementering av testen i nye bransjeretningslinjer for livdyrformidling, og bidra til korrekt registrering av klauvstatus i Dyrehelseportalen og visning av denne i livdyrattestene.
Det har vært høy formidlingsaktivitet gjennom hele prosjektperioden. Det er publisert flere populærvitenskapelige artikler rettet mot landbruket, og det er holdt en rekke presentasjoner om klauvhelse, digital dermatitt og smittevern knyttet til klauvsjukdom/DD for ulike fagmiljøer. Prosjektet er også presentert og diskutert på det årlige møtet i Nordic Lameness Research Network.