Protein utgjør 14-15% av tørrstoffet i gras, og protein fra gras utgjør hoveddelen av proteininntaket selv hos høytytende melkekyr. Gras er lokalt produsert, og økt utnytting av protein i gras vil redusere behovet for import av protein. I tillegg vil god utnytting av protein i gras sikre utnyttingen av norskprodusert korn i rasjoner til drøvtyggere. Hovedmålet med prosjektet EngProt er å øke kvaliteten av protein fra eng og på den måten øke utnyttingen av protein fra grovfôr og dermed også utnyttingen av norskprodusert korn.
Hovedfokus i prosjektet vil bli å produsere surfôr av gras med høy AAT-verdi. Tidligere forsøk har vist at fortørking sammen med, eller i tillegg til tilsetting av ensileringsmiddel gir restriktiv fermentering, bevarer et høyt innhold av sukker og hindrer nedbrytning av protein, noe som øker AAT-verdien av surfôret. Den økte proteinverdien er dårlig dokumentert i produksjonsforsøk. Dette prosjektet ønsker å gjøre noe med det gjennom fire forskningsområder. Disse er:
- beskrivelse av grovfôret og restriktiv fermentering,
- respons av restriktivt fermentert surfôr i produksjonsforsøk med melkeku,
- omsetningen i vom av restriktivt fermentert surfô, og
- vurdering av prosjektet ut fra økonomisk og miljømessig bærekraft.
For tiden bidrar ensilasje med hoveddelen av råproteinfraksjonen, men deres direkte og indirekte tilførsel av aminosyrer som kan absorberes i tynntarmen (AAT) er svært varierende. Kostnadseffektive tiltak i grovfôrproduksjonen som opprettholder høy ensilasje-AAT-verdi vil bli utviklet i prosjektet, og grunntanken er at svært kontrollert, begrenset gjæring under konservering har et betydelig potensial i denne forbindelse. Tidligere forskning har bekreftet at avlingsvissning og/eller påføring av syretilsetningsstoffer og salter begrenser gjæring og bevarer vannløselige karbohydrater, forhindrer proteolyse og forbedrer ensilasje AAT. Det er indikasjoner på at både fraksjonen av ubrutt protein i vom og mikrobiell proteinsyntese påvirkes in situ, men positive responser i melkeproduksjonen gjenstår å validere. Disse sammenhengene vil bli undersøkt i digesta flow studier og produksjonsforsøk med høyytende kyr. Konserveringseksperimenter i laboratorieskala vil bli utført for å definere målrettede gjæringsmønstre for ulike avlinger og for å finne de beste alternativene for å kontrollere gjæringen. Funnene fra eksperimentene vil til slutt være input til fôroptimaliserende modeller som foreskriver dietter med ulik melkeproduksjon og deretter videre analysert i en bioøkonomisk lineær programmeringsmodell som etablerer optimale oppdrettssystemer og økonomiske fordeler ved ulike ensileringsregimer. Modellen gir også resultater som muliggjør en undersøkelse av begrensninger og miljøkonsekvenser av forbedret ensilasjeproteinverdi i norsk melkeproduksjonssektor.
