Er høyt celletall om våren en indikator for utvikling av forandringer i juret som gir utrangering av søyer?

Mastitt (jurbetennelse) kan grupperes i tilfeller med kliniske symptomer (klinisk mastitt) og i tilfeller uten kliniske symptomer (subklinisk mastitt). Akutt (moderat eller alvorlig) mastitt er en stor påkjenning for søya, med nedsatt allmenntilstand og feber og et hardt, varmt og ømt jur. I de alvorligste tilfellene vil søya dø eller bli avlivet. Kliniske tilfeller før sending på sommerbeite vil som regel bli behandlet med antibiotika, men på sommerbeite vil de vanligvis ikke bli oppdaget. Subklinisk mastitt oppdager saueholderen sjelden, og søya vil bli frisk av seg selv, eller etter en lengre periode få forandringer i juret som leder til utrangering.

Mastitt er hovedårsaken til utrangering av sau i Norge. Mastitt er en svært tapsbringende sykdom. Rundt 25% av søyene utrangeres hvert år, 1/5- del av dem på grunn av mastitt. Sauenæringas samlede tap på grunn av mastitt er dermed over 100 mill. kr i året.

I prosjektet vil vi undersøke juret til søya om våren, rett før slipp på sommerbeite, og om høsten, etter at lammene er tatt fra i september. Det springende punktet er om den genetiske korrelasjonen mellom celletall om våren og mastitt er høy nok til at 
den indirekte seleksjonen for redusert celletall gir mindre mastitt. Det vil prosjektet vårt gi svar på. Lykkes vi med avl for bedre jurhelse, vil vi redusere andelen søyer som utrangeres på grunn av mastitt, øke tilveksten på lammene, forbedre velferden til søyer og lam, redusere bruken av antibiotika, styrke økonomien til sauenæringa og redusere klimaavtrykket per kg kjøtt.

Registreringene ble utført på kjertelnivå, men definert per dyr for genetisk analyse basert på høyeste score av funnene. Datasettet inneholdt totalt 2 107 søyer med jursjekk vår og/eller høst og 4 493 lam. Slektskapet på dyr med data inneholdt 46 765 dyr. Test for signifikans av systematiske effekter viste at besetning, alder på søye, burd født, burd vår og skade på jur og spener påvirker CMT-score og kronisk mastitt på våren. Ingen effekt av spenestørrelse ble funnet. For kronisk mastitt på høsten fant man ingen effekt av hverken besetning eller spenestørrelse. 

Størrelse på arvegradene og korrelasjonene mellom avlsverdiene er dokumentert og gir grunnlag for å jobbe videre med egenskapene. På grunn av datasettets størrelse bør resultatene tolkes med varsomhet.