Capture: Fangvekster som klimatiltak i norsk kornproduksjon

Fangvekster dyrkes for at jorda skal ha et plantedekke etter at åkervekstene er høstet. Det ble innført på 1990-tallet som et miljøtiltak for å redusere tap av næringsstoffer fra åkerjord til vann og vassdrag. Det finnes mange typer fangvekster, med forskjellige egenskaper. Vokser de godt så binder de betydelig med atmosfærisk karbon, og de regnes for et aktuelt klimatiltak. Bruk av fangvekster bokføres likevel ikke i det norske klimagassregnskapet fordi vi enda ikke har nok forsøk i Norge som dokumenterer effekten.

Målet med prosjektet CAPTURE er å dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt å utvikle gode dyrkingsstrategier. Klimaeffekten i denne sammenhengen vil si evnen til å fange og lagre karbon i jorda veid opp mot nitrogentap i form av nitrat og lystgass fra nedbrytning av planterestene i jorda.

I feltforsøk i vekstsesongen 2021 har et utvalg av arter av fangvekster blitt merket med karbonisotopen C13 for å måle hvor mye karbon disse plantene kan bidra med til jorda, og hvordan dette fordeles mellom ulike typer organisk materiale. Sammen med data om biomasseproduksjon av fangvekster i norsk korndyrking inngår dette i en modell for å simulere langsiktige trender for karbonlagring ved bruk av fangvekster, i henhold til FNs klimapanels metodikk. Ulike fangveksters evne til å ta opp nitrogen og risiko for at dette nitrogenet kan gi utilsiktede direkte og indirekte utslipp av klimagassen N2O gjennom hele året dokumenteres også via feltforsøk. Nitrogengjødsling til fangvekster har inngått i forsøket.

Data om dyrkingspraksis og mengde og variasjon i biomasse av forskjellige fangvekster har blitt innhentet hos kornprodusenter på Østlandet og i Trøndelag i to vekstsesonger. Forsøk i korndistriktene har gitt mer kunnskap om aktuelle arter og dyrkingsmetoder som gir sikker dyrking og ønsket klimaeffekt under norske dyrkingsforhold.

Ved dyrking av korn er bruk av fangvekster et svært godt tiltak for å binde ekstra atmosfærisk karbon og de bidrar til å øke moldinnholdet i jorda. Samtidig kan fangvekstene øke eller redusere utslipp av lystgass fra jord-plante-systemet utenfor vekstsesongen, men det avhenger av arten. Valg av fangvekstart er derfor avgjørende for om den totale klimaeffekten av tiltaket er positiv eller negativ. Avhengig av art og sted kan dette tallet variere fra 6 kg jordkarbon per dekar og år for en sommersådd fangvekstblanding i Trøndelag til 48 kg jordkarbon per dekar og år for raigras i Oslofjord-regionen.

Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om ulike fangvekstenes karbonlagrings-effekt, utslipp av lystgass og risiko for nitratavrenning under norske forhold. Prosjektet har også gitt økt kunnskap om aktuelle fangvekster i kornområdene i Trøndelag og Innlandet der det er mindre bruk av fangvekster enn rundt Oslofjorden. Resultatene er formidlet til bønder, korn- og klimarådgivere, andre aktører i kornbransjen, forvaltningen og øvrige myndigheter. Kontakten med Miljødirektoratet og Landbrukets Miljøkalkulator vil bli fulgt opp etter prosjektslutt for å bidra til utnyttelse av resultatene. Det er også startet en dialog med avdelingen i NIBIO som bidrar til det nasjonale klimagassregnskapet for å undersøke muligheten til å ta inn fangvekster i dette.