Matsvinn er et betydelig ressurs- og miljøproblem, og Norge har derfor forpliktet seg til å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030 sammenlignet med matsvinnet i 2015. Dersom målet nås, vil klimagassutslippet fra matsvinn reduseres med 213 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2035, noe som utgjøren betydelig reduksjon i klimagassutslipp fra matproduksjonen. Det vil også føre til bedre utnyttelse av ressursene, økt selvforsyning, og dermed et mer bærekraftig matsystem i Norge.
Bruk av nye eller andre kvalitetsbevarende teknologier (pakketeknologier, konserverings- og prosesseringsmetoder for ytterligere holdbarhetsforlengelse) vil kunne bidra til endring av holdbarhetsmerking og varighet. Samtidig kan uforutsatte betingelser knyttet temperatur, tid/varighet, belysning, under transport og lagring kunne påvirke kvaliteten frem til konsum hos forbruker.
Ny innsikt om hvordan bedriftene fastsetter holdbarhet på matvarer med kort holdbarhet spesielt, men også matvarer med lengre holdbarhet, vil kunne bidra til å avklare evt. barrierer ved fastsettelse av holdbarhetsdato slik at riktige tiltak kan vurderes. Et nytt kunnskapsgrunnlag fra et forprosjekt vil derfor være et viktig utgangspunkt for videre arbeid i reduksjon av matsvinnet. Hensikten med et innledende arbeid på dette (forprosjekt) er å fastsette mulige scenarioer som man bør jobbe videre med, enten det er innen veiledning av regelverk, ordre/logistikk, type datomerking, kvalitetsutfordringer, kvalitetsanalyser, samt ulike forskningsbehov knyttet til holdbarhetsfastsettelse (endring av emballeringsteknologi, dynamisk holdbarhetsmerking, etc.).
