Forholdet mellom regional 3D-vekst og osteochondrose, og verktøy for storskala forskning på skjeletthelse, genetikk og fôring

Størstedelen av skjelettet vokser ved endokondral (innenfor brusk) forbening. Mennesker, griser, hester og andre arter kan utvikle osteokondrose, en genetisk disponert sykdom som er definert som en liten forstyrrelse i endokondral ossifikasjon. Brusken over det forstyrrede området kan sprekke, noe som fører til leddfragmenter, hevelse, smerte og halting. Siden det først ble beskrevet har det vært kjent at rask vekst forårsaker verre osteokondrose-lesjoner, men vi vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan.
Prosjektets mål er å måle skjelettvekst på en måte som tar hensyn til regional 3D-variabilitet, å forstå sammenhengen mellom rask vekst og sykdom, og å utvikle kunstig intelligens (AI) verktøy for identifisering av lesjoner slik at vi kan bruke disse til å velge de best mulige avlsgrisene og forebygge sykdom.
Siden 2008 har Norsvin brukt datatomografi (CT) for å velge ut griser, men Norsvin og NMBU har nylig oppgradert til såkalte Dual-Energy CT-skannere og disse avanserte nye maskinene skal brukes i prosjektet. Spesialkunnskap om veterinær patofysiologi, radiografi, radiologi, maskinlæring, svinegenetikk og ledelse vil bli kombinert i en ekte tverrfaglig tilnærming. Prosjektet skal svare på om det er rask vekst innenfor bestemte regioner av et ledd som gir verre lesjoner, eller rask vekst av hele dyret. Når vi har svart på dette, vil Norsvin ta i bruk AI-verktøyene utviklet i prosjektet for å unngå å velge avlsgriser som kan være genetisk disponert for å utvikle verre lesjoner. Å være genetisk disponert betyr ikke at man uunngåelig utvikler lesjoner: dette avhenger også av miljøet. Prosjektet skal svare på om det er spesielle perioder med økt risiko for å utvikle verre lesjoner. Hvis de eksisterer, kan det vise seg nyttig å justere miljøfaktorer inkludert fôring for å balansere økt risiko i slike perioder.