Økt dyrking av proteinvekster i Norge er av mange grunner ønskelig, som økt etterspørsel etter plantebaserte proteiner til mat og fôr (økt selvforsyning av mat, potensial til å erstatte importert soya i kraftfôr m.m.), økt bærekraft/redusert miljøbelastning i korndyrkinga og som gunstig vekselvekst som bl.a. reduserer sjukdomsangrep i korn. I tillegg er dyrking av proteinvekster gunstig for jordhelse, inkludert positiv effekt på jordstruktur.
En viktig forutsetning for vellykket åkerbønnedyrking er frisk såvare av god kvalitet. Frø av åkerbønne kan føre med seg smitte av sjukdommer og insekter som kan forårsake betydelig skade i åkerbønnedyrkinga. Soppsjukdommene sjokoladeflekk (forårsaka av Botrytis spp.) og bønnebladflekk (forårsaka av Ascochyta fabae) overføres og spres med frø. I tillegg til soppsjukdommer er det flere insekter som angriper åkerbønne. Ertesnutebille (Sitona lineatus) har til nå vært et av de viktigste skadedyrene. De seneste årene har vi imidlertid sett en økning i forekomsten av en annen bille, frøbillen Bruchus rufimanus.
Det meste av såvaren av åkerbønne som omsettes i Norge blir i dag importert. I regelverket for såvarer (norsk såvareforskrift og EU-regler) stilles det ingen spesifikke krav til sunnhet hos frø av åkerbønne til bruk i jordbruksproduksjon. Åkerbønnefrø importeres og omsettes uten at nivået av frøoverførte skadegjørere er kjent, og betydelige nivå av frøsmitte kan forekomme selv om øvrige krav til kvalitet er oppfylt. Kunnskap om hvilke skadegjørere som forekommer i importerte og norskavla åkerbønnefrø er et viktig utgangspunkt for utvikling av rutiner som sikrer omsetning av frisk såvare.
Vi forventer at forprosjektet gir en oversikt over sopp og insekter som spres med såvare av åkerbønne og evt. behov for rutineanalyser som kan forhindre bruk av angrepet såvare. Denne kunnskapen er ment å danne grunnlag for videre forskning med mål om å utvikle effektive og bærekraftige IPV-strategier for dyrking av åkerbønne under norske forhold, som minimerer bruken av plantevernmidler.
