Noen av de viktigste sjukdommene i åkerbønne forårsakes av sopper som kan smitte via frø. Ascochyta fabae, som forårsaker sjukdommen bønnebladflekk, har frø som viktigste smittekilde. Men også sjokoladeflekk som forårsakes av arter i soppslekta Botrytis kan ha frøsmitte. Det har i enkelte sesonger vært observert tidlige sjukdomsangrep i norsk åkerbønnedyrking som følge av smitta frø. Bruk av friskt frø hindrer smittespredning og reduserer behovet for soppmiddelsprøyting, og er dermed en vesentlig del av integrert plantevern (IPV). Sjukdomsanalyser av frøpartier vil sikre bruk av friskt frø ved at infiserte partier kan sjaltes ut, eventuelt behandles mot smitten. Men siden Forskrift om såvare ikke har noen spesielle krav angående sjukdomssmitte i åkerbønne, og det er ikke etablert noen standardisert analysemetode for påvisning av sjukdomsorganismer i åkerbønne, kan partier med uoppdaget frøsmitte bli sertifisert og omsatt som såvare så sant kravene til spireevne m.m. er oppfylt. I dette prosjektet tilpassa vi en metode for påvisning av Ascochyta og Botrytis i åkerbønnefrø basert på en allerede godkjent metode for Ascochyta i ert. Soppsmitte i frø kan bekjempes med beising. Vi viste at det kjemiske stoffet fludioksonil effektivt hemma vekst av Ascochyta isolert fra åkerbønne in vitro, og at beising med et fludioksonil-holdig preparat (Celest Extra Formula M med virkestoffene fludioksonil+difenokonazol) hadde god effekt mot frøsmitte av Ascochyta. Resultatene våre viste også at beising kan forbedre spireevnen i prøver med moderate smittenivå, mens i prøver med lav spireevne og høye smittenivå så vi liten eller ingen forbedring av spireevnen etter beising.
