Funksjonelle løsninger for kontakt mellom melkeku og kalv

SUCCEED-prosjektet har som mål å etablere vitenskapsbaserte og praktisk gjennomførbare metoder for å tillate økt kontakt mellom ku og kalv i meieriproduksjonen. Offentlig aksept er sentralt for en bærekraftig meieriproduksjon, og tidlig separasjon av ku og kalv er en forvaltningspraksis som har blitt stilt spørsmål ved. Nye ku-kalv-kontaktsystemer har potensial til å møte forbrukernes forventninger og forbedre dyrehelse og velferd. Prosjektet tar sikte på å være i forkant med å utvikle løsninger som forbrukere kan kreve i nær fremtid, og prosjektet kombinerer biologiske og samfunnsvitenskapelige metoder for å nærme seg disse problemstillingene. Dermed skal SUCCEED-prosjektet utvikle funksjonelle tekniske løsninger for ku-kalv-kontakt i robot- og melkestallsystemer, innendørs og utendørs (WP1). Effektene av sambeitesystemer på dyrehelse, atferd og produksjon skal studeres (WP2); og langtidseffekter av diende på kalvens og kuenes ytelse (atferd, helse, produksjon, fruktbarhet) vil bli identifisert (WP3). Aktuelle og mulige hindringer og muligheter for å implementere systemer for økt kontakt mellom ku og kalv i meieriproduksjonen, identifisert av aktører i verdikjeden til meieriprodukter, vil bli identifisert (WP4). Økonomiske konsekvenser av ulike ku-kalv-kontaktsystemer vil bli dokumentert (WP4), og implementering av morsegenskaper i avlsprogrammet til Geno vil bli utarbeidet (WP3). SUCCEED legger til rette for en felles aksjon fra industrien, melkeprodusenter og forskere. Prosjektet vil gi et viktig grunnlag for anbefalinger til næringen, og vil sette TINEs rådgiverteam i stand til å støtte bønder som ønsker å implementere ku-kalv-kontaktsystemer. SUCCEED-prosjektet skal sikre høye standarder for dyrehelse og -velferd i melkeku-kalv-kontaktsystemer og bidra til en bærekraftig produksjon.

SUCCEED-prosjektet (2020-2023) har vært et samarbeidsprosjekt ledet av Veterinærinstituttet. FoU-miljøer nasjonalt (NMBU, NORSØK, Ruralis, NIBIO) og internasjonalt (University of British Columbia, Sveriges Lantbruksuniversitet og Johann Heinrich von Thünen-Institut) har arbeidet tett med næringen (TINE, DeLaval, NoFence, Felleskjøpet, Norgesfôrfor og Geno). I prosjektet har det blitt utført to kontrollerte forsøk, en spørreundersøkelse blant melkeprodusenter, to epidemiologiske studier, samt flere intervjustudier. Vi har dokumentert at ca. 3 % av dagens melkeprodusenter praktiserte samvær (utover 2 uker etter fødsel) i 2022. Det er interessant å merke seg at hele 15 % ønsket å starte med samvær fremover. Prosjektet har jobbet med funksjonelle, tekniske løsninger som tillater at ku og kalv holdes sammen, både i fjøset og på beite. For produsenter som ønsker å praktisere ku-kalvsamvær i sitt fjøs kan det være behov for endringer i innredningen, men fler enn 2/3 av de intervjuede produsenter forteller at kostnadene har vært <10000 kr. Opplevde barrierer mot å implementere ku-kalv samvær er merarbeid og tapt inntekt, behov for økt plass i fjøset og stress hos dyra ved separasjon. Dette siste har gjort at noen har sluttet med samvær. SUCCEED har utviklet fjøstegninger for planlagte og eksisterende fjøs. Vi har dokumentert hvordan ku-kalvsamvær, og senere separasjon, påvirker atferd, helse og produksjon, både på beite og i løsdriftsfjøs. Prosjektet har lært oss at samvær mellom ku og kalv kan praktiseres på gårder med svært ulike løsninger. Vi har spesielt undersøkt et fleksibelt driftssystem der kua besøker kalven i et område egna for kalven.

Et forsøk med ku-kalvsamvær på beite viste at kalvens atferd påvirkes av samvær med kua. Kalvene får utøve mer naturlig atferd med diing, omsorg og interaksjoner med voksne kyr enn kalver som bare går sammen med andre kalver. Slik naturlig atferd, en viktig forutsetning for god dyrevelferd, dokumenterte vi også i et forsøk innendørs. Ved separasjon (ca. 9 uker etter fødsel) reagerte kyr og kalver med økt rauting og aktivitet. Vi fant at en langsom nedtrapping av ku-kalvsamværet ga mindre separasjonsstress og var positivt for kalvens tilvekst og kuas produksjon. Beiteforsøket har dokumentert utfordringer knyttet til nedgiing av melk, særlig for førstegangskalvere og under separasjonen. Videre forskning bør undersøke hvilke faktorer som påvirker tømming av juret. Vi har ikke påvist en sammenheng mellom samvær og kalvehelse. Risikoen for å bli behandlet for vanlige kalvesykdommer var ikke forskjellig mellom gårder med ku-kalvsamvær eller tradisjonelt oppdrett, ei heller risiko for kalvedød mens risiko for mastittbehandling var lavere på gårder med samvær. Vi fant ikke tydelige forskjeller på melkeproduksjon etter separasjonen mellom kyr som hadde ingen, kort eller lengre samvær. Den dominerende holdninga blant intervjuede representanter fra gårdbrukere, meierier, matkjeder og forbrukere er at norsk regelverk for dyrevelferd og dagens praksis ift. tidlig separasjon er «godt nok». Lav pris synes å være den viktigste kvalitetsfaktoren for norske forbrukere. Det finnes i dag få ordninger i markedet for å øke prisen på meieriprodukter merket med ku-kalvsamvær, men politiske vedtak, økt etterspørsel i markedet eller strukturendringer kan forandre dette i fremtiden. Samvær mellom ku og kalv er et verdispørsmål for bonden, og økt dyrevelferd, trivsel for bonden og bedre kalvehelse er insentiver som bøndene selv nevner. Økonomiske analyser tyder på at ku-kalv samvær har økonomiske konsekvenser for bonden: under forutsetning om at tradisjonelt oppdrettete kalve får begrenset melketildeling kan melkeleveransen bli lavere, særlig hvis man ikke produserer mer enn kvoten. Hvis samfunnet mener at samvær mellom ku og kalv skal verdsettes må det være betalingsvilje (f.eks merpris på melk, dyrevelferdstillegg, investeringstilskudd). Vi har utvikla et system for å registrere morsatferd som gjør at fremtidig avl kan selektere for gode morsegenskaper. Prosjektet har resultert i en solid kunnskapsbase for TINE som kan gi gode og praktiske anbefalinger til melkeprodusenter som ønsker ku-kalv samvær på sin gård.