Halvfullt: Utvikling av et praktisk verktøy for å evaluere jurtømming hos melkekyr

Norsk melkeproduksjon har vært inne i en omfattende strukturendring de siste 20 årene i forbindelse med overgang til løsdrift for alle storfe innen 2034. De fleste bønder som bygger nytt eller bygger om til løsdrift, setter inn en melkerobot (automatisk melkesystem, AMS). Overgangen fra rørmelkeanlegg på bås til melking i AMS i større løsdriftsfjøs går stort sett veldig bra. Bonden kan få en mer rasjonell 
arbeidshverdag, og teknologien har ført til at den enkelte ku og spene får spesialtilpasset melking.

Det er relevant å skille kyr som har dårlig melkenedgiving fra kyr som har lav melkemengde, på kort sikt for å ha tett oppfølgning på kyr i risikosonen for jurhelseproblemer og på lengre sikt for å bruke i avl. Hvis vi klarer å identifisere  hvilke dyr som sliter med melkenedgivingen, kan vi også begynne å finne løsninger på problemet. Målet med dette forprosjekt er å ta frem en praktisk metode for å evaluere jurtømming hos norske melkekyr gjennom bruk av stripmelkprøver.

Vi har gjennomført et forsøk hvor vi undersøkte variasjonen i fetthalt i prøver samlet ved ulik tømmingsgrad, samt samlet inn informasjon fra bønder og rådgivere om utfordringer med å melke kyr som blir holdt sammen med kalvene sine.

Forsøket viste at det var stor variasjon i fettinnhold i melka ved ulik tømningsgrad, også ved fullstendig tømming. Det gjennomsnittlige fettinnholdet ved avsluttet melking var 7,4%, men varierte helt fra 2,9 til 13,9%. Samtidig varierte fettinnholdet ved <50% tømming mellom 3,6 og 5,5%. Selv om fettinnholdet ved avsluttet melking var signifikant høyere enn prøver samlet under melking, var sammenhengen mellom de to for svak for å utvikle en modell for praksis. Bøndene og rådgiverne oppga begge at det fremstår som at det er større problem ved å kombinere roboten av et spesifikt merke med ukalvsamvær sammenlignet med det andre stor merket på markedet. Rådgiverne oppga en høy frekvens av ufullstendige melkinger, lav melkemengde, problemer med melkenedgiving og mange alarmer som hovedsakelige problemer. Noen rapporterte også lav melkingsfrekvens, høye celletall, mastittproblemer, lekkasje og lavt fettinnhold som problemer de hadde støtt på hos bønder. Rådgiverne hadde ingen klare formeninger om hva som påvirker disse problemene, men trodde at rutiner og lengde på samværet kunne være viktige faktorer. Selv om robotmelking kan være problematisk når man har ku og kalv sammen, så var rådgiverne enige om at bonden ofte er veldig tolerant for disse problemene.

Vi klarte ikke å oppfylle målet om å ta frem en modell for å evaluere jurtømming i praksis. Det viste seg at variasjonen under og etter melking var for stor, og sammenhengen for svak for å kunne ta frem en pålitelig modell som kan brukes i praksis. Vi har allikevel lært mye om variasjonen mellom spener, mellom melkinger og mellom kyr når det kommer til fettinnhold i ulike melkefraksjoner, og vil utforske spørsmålsstillingen videre for å finne andre alternativer.

Vi klarte å samle inn god informasjon fra bønder og rådgivere om hvilke utfordringer som finnes ved å kombinere robotmelking med ku-kalvsamvær i Norge i dag. Vi bruker denne innsikten til å informere bønder som planlegger drift med ku-kalvsamvær og robotmelking, samt for å arbeide med de som lager og selger roboter, med mål om at de skal forbedre sine løsninger.