HoldbarSjekken: Testsystem for valg av riktig emballasje til frukter, bær og grønnsaker for optimal kvalitet og minimalt matsvinn

Økt bevissthet omkring klimakrise og plastforsøpling av havene har ført til økt press fra forbrukerne om å redusere bruk av plastemballasje, spesielt gjelder dette til frukter, bær og grønnsaker (F&B&G). De fleste forbrukere mangler kunnskap om at plast og emballasje generelt også bevarer matkvaliteten. Det etterspørres dokumentasjon på at emballasje er nødvendig og at emballasjen bidrar til lengre holdbarhet og mindre matsvinn. Samtidig er det i dag utfordrende å gjøre kunnskapsbaserte valg for mest mulig bærekraftige emballasjekonsepter til F&B&G. Dette er en svært sammensatt produktgruppe, med ulike krav til blant annet emballasjens vanndamp-, gass-, og lysbarriere, perforering og støtbeskyttelse. I prosjektet HoldbarSjekken vil BAMA utvikle et kunnskapsbasert testsystem for valg av riktig emballasje for F&B&G. Hensikten med testsystemet er å effektivisere testing av fremtidige emballasjeløsninger for eksisterende og nye produkter som sikrer optimal kvalitet, minst mulig matsvinn i hele verdikjeden og stimulerer til økt forbruk av frukt og grønt. I prosjektet vil det arbeides systematisk med holdbarhetsstudier for å utarbeide dokumentasjon som viser holdbarheten til utvalgte produkter og produktkategorier når man sammenlikner emballering med plast, med fiber-basert og helt uten emballasje. Basert på kategorisering av egenskapene til ulike F&B&G, vil krav til emballasjematerialenes egenskaper for produktkategoriene defineres. Forbrukerstudier på kommunikasjon og for produkttesting i butikk ved lansering av nye emballasjeløsninger vil gjennomføres. Prosjektet vil øke effektiviteten i hele verdikjeden ved at det utvikles en kunnskapsbasert metode for å utvikle og velge optimal emballasje som vil redusere svinn, øke verdiskapningen fra landbaserte næringer og ikke minst gi økte forbrukerpreferanser for de mest bærekraftige matvarene; frukter, bær og grønnsaker.

Tidligere vitenskapelige studier, har i liten grad sammenlignet kvalitet på produkter med og uten plastemballasje, dvs effekt av å fjerne plast, og de få tilgjengelige internasjonale studiene er ikke relevante for norske forhold. Fokuset på redusert plastforbruk har videre ført til økt tilbud av en rekke fornybare, fiberbaserte emballasjeløsninger. Generelt har plast bedre evne til å bevare produktenes fuktighet enn fiber, og fiber kan ikke brukes til alle typer F&B&G. Så vidt vi vet er det ingen enkel tilgang til informasjon om hvilke produkter som kan pakkes i fibermaterialer uten at det går på bekostning av emballasjestabilitet og produktets holdbarhet gjennom distribusjonskjeden og hos forbrukerne.

Målet med arbeidet i prosjektet var å utvikle et kunnskapsbasert og robust testsystem for valg av produkttilpasset emballasje til ulike typer F&B&G lagret under ulike temperaturscenarier. Hensikten med testsystemet var å effektivisere testing av fremtidige emballasjeløsninger for eksisterende og nye produkter som sikrer optimal kvalitet, minst mulig matsvinn i hele verdikjeden og stimulerer til økt forbruk av frukt og grønt. I startfasen ble det satt opp en oversikt over ulike F&B&V med vanlige sorter, produksjons¬land, vekstsesong, type tilgjengelig emballasje og typisk holdbarhet og lagringstemperaturer gjennom distribusjonskjeden. Fra denne oversikten ble produkter valgt for videre studier, med evaluering av både singelpakkede produkter (som agurk), og flere enheter i beger og esker (som tomater). Produkter og testbetingelser ble valgt i nært samarbeid mellom industri og forskere. De utvalgte produktene ble lagret i plast, fiber og uten emballasje under optimale og realistiske temperaturscenarier. Vekttap og kvalitetsendringer (enkle sensoriske vurderinger) ble regelmessig registrert i lagringsperioden. De sensoriske egenskapene som skulle vurderes ble tilpasset hvert produkt og var i tråd med kvalitetskrav og toleranser gitt av industrien.

Prosjektet har resultert i maler for planlegging, dataregistrering og presentasjon av resultatene. Malene må tilpasses hvert produkt som testes idet kvalitetsforringelse og utfordringer er forskjellig for ulike typer F&B&G. En systematisk og enhetlig prosedyre for produkt- og emballasjetesting gjør det enklere å samle og sammenligne data for ulike produkt- og emballasjevarianter. Verktøyet er allerede i bruk hos BAMA og resultatene er formidlet til de andre prosjektdeltagerne.

Prosjektet hadde også en arbeidspakke mot forbruker og produkttesting i butikk. Plast-emballasje kan være den beste løsningen for å hindre matsvinn for bestemte F&B&G. Imidlertid misforstår forbrukeren ofte emballasjens funksjonalitet, og det er dermed behov for å optimalisere emballasjekommunikasjonen. Innledningsvis ble en litteraturstudie foretatt for å kartlegge kunnskap om emballasjens rolle i forbrukervalg i kjøpsøyeblikket. Analysen viste at attributter som kan vurderes ved innkjøp (f.eks. kombinert bruk av papp og plast), erfaringsattributter som vurderes ved forbruk (f.eks. lett å åpne) og troverdighetsattributter som ikke kan vurderes av forbruker (f.eks. laget av gjenvunnet plast) påvirker forbrukervalg. Deretter ble en online spørreundersøkelse gjennomført der forbrukere vurderte grønnsaker med forskjellige budskap på emballasjeetiketten. Sorteringssymbol og -budskap, informasjon om resirkulert materiale og tekst med budskap om at grønnsaken var pakket i plast for lengre holdbarhet eller for redusert matsvinn, ga positive følelser og økt kjøpsvillighet.

Videre mangler verdikjeden for F&B&G standardiserte, forskningsbaserte prosedyrer for produkttesting i butikk ved lansering av nye emballasjeløsninger. Det ble derfor utviklet en prosedyre for butikktesting basert på; 1) Kryssdesign og sjekkliste for produkttesting, utviklet med nøkkelaktører, 2) Forbrukerintervjuer i kjøpssituasjon, 3) Dybdeintervjuer av frukt- og grøntansvarlig i butikk og 4) Innhenting av salgstall. Prosedyren ble utprøvd med gulrot i to emballasjevarianter i en test som involverte fire butikker over to uker. To masterstudenter utførte mye av det praktiske arbeidet i denne arbeidspakken.

Dette prosjektet administreres av Forskningsrådet. Les mer om prosjektet i Prosjektbanken.