Viktige funn fra viser at det ikke finnes noen «one-size-fits-all»-løsning, men at flere mål må balanseres samtidig. Forskerne fant blant annet at aktiv skogforvaltning kan opprettholde et høyt karbonopptak og samtidig redusere sårbarheten for skadedyr og tørke, særlig hvis forvaltningen tilpasses løpende endringer. På den andre siden kan det å la skogen stå urørt gi høy karbonlagring på kort sikt, men samtidig føre til eldre og tettere bestander som er mer utsatt for insektangrep eller store branner med akutte CO2-utslipp. Teamet fremhevet viktigheten av mangfold i norske skoger, for eksempel ved å plante ulike treslag eller opprettholde bestander i flere aldersklasser for å spre risiko og styrke skogens helse. De understreket også at bærekraftig bruk av tre, ved å hogge modne trær og bruke materialet i langlivede produkter som hus, skaper en dobbel gevinst: Skogen vokser opp igjen og tar opp mer CO2, mens treproduktet lagrer karbon og reduserer utslippene fra materialene det erstatter. Prosjektet har resultert i praktiske råd for klimavennlig skogbruk. Retningslinjene gir skogeiere og beslutningstakere konkrete forslag til hvordan skogforvaltningen bør tilpasses et endret klima.
Prosjektets bidrar til at skogbruk reduserer netto klimagassutslipp og ivaretar skogøkosystemene for framtidige generasjoner. Funnene forventes å påvirke nasjonal skogpolitikk, og gi skogeiere konkrete strategier for å tilpasse seg klimaendringer. For forskningsmiljøet gir prosjektet et innovativt, integrert rammeverk for å analysere skogbruk og klima, fylle kritiske kunnskapshull og gi et grunnlag for videre studier.