Hovudmålet med forprosjektet var å vurdera grunnlaget for eit eige dyrkingskonsept for produksjon av eple som råvare til juice og sider med fokus på innsatsfaktorar og økonomi. Overordna for dette var ein sikker tilgong til råvarer for juice og sider. Bruk av eple som ikkje støttar krava til klasse 1 har vore grunnlaget for juice- og siderproduksjon, men kamp om råvarene har ført til dette ynskjet om å sikra tilgongen betre. Undervegs ynskte prosjektgruppa meir fokus på prognose av mengde råvare, enn vurdering av å minska innsatsfaktorane og målretta eit dyrkingskonsept. Det vart stadfesta at det er meir areal i regionen som kan nyttast til dyrking av eple.
Grunnlaget for ein vellukka juice- og siderproduksjon er sikker tilgong på råvarer av rett kvalitet. Produksjon av konsumeple er berebjelken for produksjon av råvare også. Det er meir areal i området som kan nyttast til epledyrking for å auka tilgongen. I sesongen 2020 vart det gjort analysar av ulike råvarer, det vil seia eple som vart levert som press og eple sortert ut på fruktlager. I middel av fire hovudsortar og frå tre fruktlager var eple levert som press mindre og litt meir mogne. Faktorar knytt til avlingsnivået på trea var viktigast. To ulike pressemetodar vart samanlikna, og varmebehandling påverka smaken av juicen negativt.
Økonomi i eit dyrkingskonsept for råvare vart vurdert til å vera avhengig av eit høgare prisnivå enn i dag, og med det pris- og tilskotsnivået som er no er det ikkje reell konkurranse mellom å dyrka til klasse 1 eller til råvare. Unntaket er dei som tek ut heile gevinsten gjennom å foredla råvara til juice og sider, eller der avlinga har svært låg del klasse 1. Det var nær samanhang mellom mengd klasse 1 og mengd presseple i området. Prognose for avlingsnivå av klasse 1 med grunnlag i temperatur tidleg i sesongen gjev difor eit godt mål på forventa mengd pressfrukt også. Kva som er rett kvalitet til juice og siderproduksjon vart diskutert, men det manglar kunnskap for å setja kvalitetskrav. Ved fokus på dyrking til konsum vil avlingsnivået i kopling til sesongklimaet vera avgjerande for råvaretilgong til foredlingsbedrifter.
Det må meir kunnskap til om råvare-spesifikasjonar og kvalitet, i tillegg til økonomiske føresetnadar for å vurdera om det kan utviklast eit eige dyrkingskonsept. Vurdering av kvalitetskrav til råvarer for ein optimal siderkvalitet har starta, og gjennom kunnskapsbygging i åra framover vil grunnlaget for ei meir målretta dyrking verta betre. Då kan det lettare vurderast kva for innsatsfaktorar som eventuelt kan endrast i eit eige dyrkingskonsept. Prognosar for avling av klasse 1 med grunnlag i klima tidleg i sesongen vil kunne gje ein god prognose for mengde pressfrukt også.