Mattrygghet som konkurransefortrinn for norskprodusert frukt og grønt

På bakgrunn av målsetningene om økt forbruk av frukt og grønt samt en økning av andelen norske produkter, skal denne utredningen sette fokus på mattrygghet for disse produktene generelt og sett i forhold til ulike produksjonsmåter for å bidra til å sikre en trygg økning i konsumet. Mattrygghet med fokus på plantevernmidler (kjemisk mattrygghet) er lite i fokus i foreliggende strategier for denne utviklingen da det vises til generelt høy tillit på dette området. De årlige rapportene fra Mattilsynet OK-program på området viser også at maten på det norske markedet er trygg. Det er imidlertid et generelt fokus i samfunnet og blant befolkningen på rester av plantevernmidler i mat også når de påviste restene ikke overstiger de tillatte grenseverdiene.

Hovedmålet for utredningen er å klarlegge sammenhenger mellom produksjonspraksis (eks. dyrking på friland, i tunnel og i veksthus) og rester av plantevernmidler i utvalgte matvarer undersøkt gjennom den løpende norske overvåkingen i Mattilsynets OK-program for perioden 2016-2021. Utredningen skal gi en vurdering av hvordan disse resultatene kan og bør utnyttes i arbeidet for en trygg økning av andelen av norsk frukt og grønt, og vil invitere sentrale aktører til diskusjoner om anbefalingene.

Bakgrunnen for utredningen var å undersøke om og hvordan nasjonale detaljerte overvåkingsdata for rester av plantevernmidler i matvarer på det norske markedet kan benyttes til økt mattrygghet for og en trygg økning av norsk produksjon av frukt og grønt. Datamaterialet med overvåkingsdata for jordbær, bringebær, potet og gulrot for perioden 2016-2021, er analysert og diskutert med næringsaktører, rådgiving og Mattilsynet, men gir ikke grunnlag for å peke på spesifikke tiltak for å redusere antall påvisninger av plantevernmidler i de utvalgte produktene. Den løpende overvåkingen viser at det er trygg mat på det norske markedet. Dette gjelder både norskprodusert og import selv om det er i prøver av import, spesielt import fra tredjeland, hvor de fleste overskridelsene av grenseverdier forekommer. Likevel er ikke kjemisk mattrygghet alene et argument for å øke konkurransedyktigheten for norskprodusert frukt og grønt. Imidlertid vil bedre informasjon til forbruker om forutsetningene bak overvåkingsdata og hvilke plantevernpraksis som er gjeldende i Norge i dag vil være avgjørende for fortsatt tillit til og foretrukken omsetning av norske matvarer. Når Mattilsynet tar ut prøver for analyse av mulige sprøytemiddelrester i importert og norskprodusert vare, gjøres dette på helt ulike tidspunkt i forhold til når produktet ble høstet og i forhold til når tid siste sprøyting med plantevernmidler ble foretatt. Informasjon om både sprøytepraksis/-tidspunkt og prøvetakingstidspunkt i forhold til dette er nødvendig for å kunne bruke overvåkingsdataene fra Mattilsynets OK-program til en direkte sammenlikning av rester av plantevernmidler i matvarer fra ulike land.