I dette prosjektet har vi undersøkt hvilket potensial gamle sorter av tørkebønne (Phaseolus Vulgaris L.) har for økt matproduksjon i Norge. Prosjektet var et samarbeid mellom Norges Vel (prosjektleder), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Solhatt økologiske hagebruk. Både på NIBIOs forskningsstasjon på Landvik ved Grimstad og Solhatts dyrkingsareal ved Stange, ble det gjennomført sortsforsøk i 2023 og 2024 med ti forskjellige sorter, som avdekket en del forskjeller både mellom sorter, voksested, år og høstemetode. Sorten Norwegian Brown, som antakelig ble med norske immigranter til Canada, utmerket seg ved å være en svært tidlig og gi relativt høye avlinger særlig på Stange, men også på Landvik i 2023.
Det ble også gjort et forsøk med dyrking av tørkebønne i litt større skala på Hellerud gård i Lillestrøm nord for Oslo. Dette forsøket avdekket noen av utfordringene som kommer ved å oppskalere slike forsøk, og særlig ugraskontroll var krevende. Dyrking av tørkebønne på større arealer, særlig økologisk, krever mulighet for mekanisk ugraskontroll og maskiner for skårlegging og rensing, for å fullt utnytte avlingen.
Brune tørkebønner er billig mat som kan kjøpes i flere dagligvarebutikker. Norske tørkebønner er i praksis i dag ikke på markedet, og prismessig kan norsk vare ikke konkurrere med import. Norskproduserte tørkebønner er dermed avhengig av at forbrukeren er villig til å betale merpris for en norskprodusert vare, eller at den blir prosessert for å øke verdien.