Ny kunnskap om metodar for å estimere smak og aromastoff i norske eple

Det er eit mål om auka forbruk av norskproduserte grøntvarer, fokus på særtrekk ved norsk og forlenga salstid. For å nå måla om forlenga salstid treng ein å selje eple i ein lengre sesong enn i dag. Men tiltaka som skal settast i verk bør ikkje skje på kostnad av smaken. Forsøka gjennomført i regi av desse prosjekta syner at 1-MCP har god effekt for å halda på kvalitetsparameter som fastleik og syre gjennom lagringsperioden.

For å evaluere korleis 1-MCP og lagring påverkar smaken, er det essensielt å 
ha enkle og objektive målemetodar for å bestemme både lukt og smak. I dette forprosjektet ynskjer me å testa ut ulike målemetodar som kan nyttast til forsking på aromastoff i høve til smak og fysiologiske skader i norske eple. Det er trong for eit forskingsprosjekt for å få meir kunnskap om aromastoff i norske sortar vera nyttig for å avdekke kva som skjer under lagring og under modning. Grunnlaget for å få dette til er effektive og enkle målemetodar. Hovudmålet med dette forprosjektet er å undersøke ulike prøveopparbeidings- og målemetodar for å estimere smak og aromastoff i norske eple, og å vurdera om instrumenta kan nyttast for å fastslå  sensorisk og fysiologiske skadar.

Målet med forprosjektet var å skaffe ny kunnskap om metodar for å estimere smak og aromastoff i norske eple, og å vurdere om ikkje-destruktive måleteknikkar kan nyttast som verktøy for kvalitetsvurdering i lagring og omsetjing. Prosjektet har samanlikna tradisjonelle analysar av aromastoff (GC-MS) med nye og raskare metodar som elektronisk nase og Raman-spektroskopi.

Det vart gjennomført analysar av eplesortane ‘Aroma’ og ‘Eden’ ved to modningsstadium, med og utan behandling med etylenhemmaren 1-MCP. GC-MS-analysane identifiserte 45 flyktige sambindingar i heile eple, der esterar var den viktigaste gruppa. Resultata viste tydelege skilnader mellom sortar, modningsgrad og 1-MCP-behandling, og stadfesta at 1-MCP reduserer mengda aromastoff, særleg i ‘Aroma’ med låg modningsgrad. Det vart også identifisert potensiell markør for glasing i ‘Eden’.

Elektronisk nase viste god evne til å skilje mellom sortar og behandlingar og gav ein heilskapleg aromaprofil som samsvara godt med GC-MS-resultat. Raman-spektroskopi fanga opp systematiske, men meir subtile skilnader i kjemisk samansetnad, knytt til sukker, pigment og strukturstoff. Korrelasjonsanalysar indikerer at begge metodane har potensial som indirekte indikatorar for aroma og kvalitet, men med behov for vidare validering.

Forprosjektet viser at teknologien bak elektronisk nase og Raman-spektroskopi kan vere lovande, raske og ikkje-destruktive vertøy for bruk i norsk fruktpakkerisamanheng. Resultata gir eit fagleg grunnlag for vidare forsking og utvikling av praktiske beslutningsverktøy som kan bidra til betre kvalitet, mindre matsvinn og meir smakfulle norske eple over ein lengre sesong.