Prosjektfakta 

Prosjektnummer320308
Prosjektleder Birger Svihus
ProsjekteierNMBU
SamarbeidspartnereFK Fôrutvikling SA, Nortura SA, Veterinærinstituttet og Alimetrics Finland
Prosjektperiode 2021–2025
OrdningForskningsmidlene for jordbruk og matindustri
ProsjekttypeKompetanse- og samarbeidsprosjekt
Midlene er innvilget avStyrene for forskningsmidlene for jordbruk og matindustri
Innvilget10,8 mill. kroner
Resultatrapport Dette prosjektet administreres av Forskningsrådet. Les mer om prosjektet i Prosjektbanken.
Prosjektbeskrivelse

Hovedsakelig på grunn av høyt fiberinnhold har det tradisjonelt ikke blitt brukt mye bygg og havre i fôret til slaktekylling. Bygg og havre inneholder løselig fiber (betaglukaner) som har vist seg å hindre fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer. Prosjektet har sett på hvordan man kan øke innholdet av norskprodusert bygg og havre i slaktekyllingproduksjon for å redusere bruken av importerte kraffôrråvarer.

Resultater fra prosjektet

Prosjektet har bidratt sterkt til en ytterligere forståelse av fiberets rolle i fjørfeernæringen. Forskningen har vist at kyllinger lar den uløselige fiberen passere gjennom tarmkanalen umalt når mengden blir for stor til at kråsen kan male fibrene, noe som viser at kyllinger kan ha et tilstrekkelig næringsinntak selv når fiberinnholdet er høyt. Den gamle hypotesen om at alt blir igjen i krås til det blir malt ned, må derfor forkastes. Av andre viktige resultater kan nevnes den positive effekten av måltidsfôring gjennom stimulering av fordøyelsesprosessen som følge av forlenget oppholdstid i kråsen. Ytterligere eksempler på banebrytende resultater er de ulike, men like effektive fordøyelsesstrategiene for gris og fjørfe, samt det faktum at den høye viskositeten er foredlet bort i bygg.

Resultatene har vært av avgjørende betydning for en aksept i næringen for at bygg og havre også kan brukes til slaktekylling. Dette har hatt svært stor verdi, ikke minst de siste årene, med overskudd av bygg. Den praktiske og kommersielle betydningen av prosjektet har derfor vært stor. Prosjektet har bidratt til 3 nye doktorander i ernæring og har gitt kompetanseutvikling for alle som har vært involvert, inkludert masterstudenter.