Plantevekst - Planteskoler: Struktur, samarbeid og innovasjon

Planteskolene er en liten sektor med viktige muligheter for et grønnere, mer bærekraftig samfunn. Likevel er sektoren lite utforsket. Siktemålet med en analyse av verdikjeden for planteskole er å gi ny kunnskap om tre forhold av betydning for norsk jordbruksbasert verdiskaping, (1) struktur og samhandling i verdikjeden, (2) produsentorganisering i proff- og privatmarkedet og (3) utviklingspotensialet i næringen gjennom nærmere samarbeid.

Prosjektet tar utgangspunkt i hypoteser om mangel på forpliktende samarbeid på produksjons- og markedssiden, og at bedre produsentorganisering kan muliggjøre innovasjon og ny vekst for norsk planteskoleproduksjon i en krevende markedssituasjon.
Alternativet til bedre organisering for vekst i Norge synes å være at de mulighetene som fremtiden vil by på når det gjelder grønne byrom, bruk av flerårige planter, busker og trær for økt biodiversitet, reduserte utslipp og robusthet for våtere og villere klima, vil måtte dekkes gjennom økt import av plantevekster. Bedre produsentorganisering skal bidra til en mer effektiv og robust verdikjede som setter planteskolene i stand til å møte disse utfordringene med veltilpassede tilbud for norske forhold.

Gjennom prosjektet Plantevekst- verdien i grønt har vi kartlagt struktur, utviklingsmuligheter og samarbeidsløsninger for norsk planteskolesektor. I rapporten har vi sett på de planteskolene som produserer stauder, roser, prydbusker, løvtre, klatre- og slyngplanter, hekk- og masseplanter, frukttre, bærbusker og barplanter (ikke skogplanter).

Resultater fra prosjektet viser at planteskolene utgjør en liten hagebruksnæring med stadig færre produsenter og et variert sortiment. Vi ser også at kundemarkedet til planteskolene i stor grad er i vekst og viser attraktive utviklingsmuligheter, selv om det er importkonkurranse på alle ledd fra plantemateriale til sluttprodukt. For at norske planteskoler skal kunne overleve med mangfold og spredt produksjon tilpasset ulike deler av landet, og samtidig bevare sitt store tilfang på kompetanse opparbeidet gjennom flere generasjoner, er det sannsynligvis nødvendig å utvikle fellesløsninger og tettere samarbeid. Det er krevende og forutsetter prioritering av både samarbeidstema og samarbeidsformer. I rapporten har vi pekt på ulike samarbeidsformer som planteskolene kan ta utgangspunkt i. Videre har vi pekt på at utvikling av fellesløsninger kan ta utgangspunkt i innovasjon for bedre samsvar mellom markedsbehov og planteskolenes tilbud, sortimentsstyring f.eks. gjennom en digital portal, og mer effektiv markedskommunikasjon og markedsføring. Det er likevel opp til næringen å avgjøre i hvilken retning planteskolesektoren i Norge skal utvikles.