Formålet med denne utredningen var å få fram kunnskap om tilgangen på kompetente avløsere og landbruksvikarer til jordbruket og forslag til hvordan den kan styrkes. Studien viser at de aller fleste avløserne trives i jobben. Samtidig opplever en forholdsvis stor andel av gårdbrukerne utfordringer med å skaffe avløsere når de har behov. Vel fire av ti gårdbrukere sier de er delvis eller helt uenig i påstanden om at det er enkelt å skaffe avløser ved sykdom (42 prosent) eller ved ferie og fritid (43 prosent). Det er grunn til bekymring med tanke på rekruttering av avløsere og landbruksvikarer til norsk jordbruk også i fremtiden. De viktigste utfordringene med å rekruttere avløsere og landbruksvikarer er: For lav lønn, krevende å jobbe som avløser, ubekvem arbeidstid og delt arbeidsdag, språk – mange gårdbrukere vil helst kommunisere på norsk og stort gjennomtrekk – de unge går til andre yrker med mer status og bedre lønn.
I rapporten foreslå følgende tiltak: Bedre lønn til avløsere og landbruksvikarer, bedre arbeidsvilkår, styrke tilskudd til avløserordningene, endre
utbetalingsordningen av avløsertilskuddet til ferie og fritid, styrke beredskapsevnen til avløserlag, endringer i landbruksvikarordningen, mer vekt på markedsføring og omdømme og ta godt imot ungdommenes første møte med arbeidslivet, styrke gårdbrukeren som arbeidsleder, mer offensiv rekruttering av nye grupper, og styrke avløsernes kompetanse gjennom kurs og videreutdanning. Studien bygger på intervjuer av nøkkelinformanter, statistisk beskrivelse, spørreundersøkelse blant
gårdbrukere, spørreundersøkelse blant avløsere og landbruksvikarer ansatt i avløserlag, intervju av daglig ledere av avløserlag og fokusgrupper med elever ved naturbruksskoler.
