Målet med SHAPE-prosjektet har vært å utvikle en autonom jordbærhøster for produksjon i polytunneller og åpne marker.
Mangel på manuell arbeidskraft er en av de store utfordringene for jordbær-dyrkere rundt i verden, det er behov for ny teknologi for å hjelpe dyrkerne til å automatisere denne prosessen. Prosjektet er bygd opp rundt den allerede utviklede roboten Thorvald ved NMBU, samt kunnskap om avansert bildeanalyse av frukt ved universitetet i Lincoln og ved universitetet i Minnesota. Konsortiet hadde allerede utviklet en jordbærplukker som er blitt brukt i prosjektet.
En av de største utfordringene for å nå autonom høsting er identifiseringen og plukkingen av jordbærene ved hjelp av en robot-arm. Bærene må være korrekt lokalisert i feltet. I SHAPE-prosjektet har vi oppnådd en forbedret og mer robust høsting av bær. Innføringen av en ny metode for å følge etter og plukke bær i dynamiske clustere, og arbeidet med å forsterke teknikken for hinder-separering har økt presisjonen på plukkingen. Implementering og tester av disse nye algoritmene i polytunnelen ved NMBU har vist at jordbærhøsteren er effektiv og pålitelig, og i stand til å arbeide kontinuerlig for over 80 minutter, noe som er et signifikant gjennombrudd.
Prosjektet tok også sikte på å utvikle metoder for å bestemme modenhet før plukking et bær. Griperen var utstyrt med interne sensorer som kan estimere bærenes modenhet og vurdere kvaliteten i et lukket og kontrollert miljø før høsting. Avansert maskinlæring har blitt brukt for å gi roboten muligheten til å resonnere og ta beslutninger i feltet, noe som gjør den istand til å inspisere hvert eneste bær før plukking. Dette vil garantere at syke bær ikke plukkes og sikre online kvalitetskontroll og gradering av bærene. Konsortiet har også laget og testet en ny og universell ikke-overvåket segmentering for frukt. Denne metoden har gitt oppmuntrende resultater, men de avanserte overvåkede algoritmene som brukes i dag overgår fortsatt denne nye og universelle metoden.
Parallelt med arbeidet med robotgriperen har det vært en del arbeid med å utvikle en infrastruktur for datainnsamling i felt. Mens roboten krysser jordbærtunnelen, samler den automatisk inn data fra flere kameraer og lagrer bildene på en ekstern server hvor de enkelt kan lastes ned av forskningsmiljøet.