Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches, Ae) og Phytophthora-rotråte (Phytophthora pisi, Pp) er regna for å være blant de viktigste i hhv. ert og ert og åkerbønne. Sjukdommene angriper rothals og røtter, noe som kan føre til sterkt svekka plantebestander med små, svake planter og tidlig visning. I Norge dyrkes erter til konserves på kontrakt (med Findus), og her blir arealene testa på forhånd for rotråtepotensiale ved hjelp av et bioassay i veksthus, slik at bare egna arealer med lav risiko for rotråte blir brukt. Ved dyrking av ert og åkerbønne til modning finnes det derimot ikke et tilsvarende system, og både rådgivere og dyrkere har etterspurt gode måter for å håndtere disse vekstfølgesjukdommene.
I tråd med hovedmålet i prosjektet har vi undersøkt hvilke sopper og sopplignende organismer som forårsaker fot- og rotråte i et begrensa antall jordprøver. Det ble utvikla DNA-baserte metoder for påvisning av sjukdomsorganismer (Ae og Pp), men resultatene viste at det ikke alltid var samsvar mellom påvist smitte (DNA) i jord og utvikling av rotråtesymptomer i planter dyrka i jord i veksthus. Funnene tyder på at flere ulike sjukdomsorganismer er involvert (som ulike Fusarium-arter, Ascochyta-komplekset og Pythium). Arten Phytophthora pisi (Pp) ble ikke påvist. Håndtering av rotråteproblematikk under norske forhold krever mer kunnskap. Prosjektet har bidratt til et nytt europeisk prosjekt om «jordtrøtthet» ved dyrking av proteinvekster, og erfaringene fra forprosjektet brukes videre i dette arbeidet.