Utredningens hovedmål var å bygge og synliggjøre en lokal og helhetlig tekstil verdikjede i Norge, der landbruket tydelig inngår som leverandør av tekstile råvarer. Dette er oppnådd gjennom å koble bønder, foredlere, designere og sluttbrukere i fungerende verdikjeder – fra fiber til ferdige tekstiler – med særlig vekt på ull og andre naturfibre uten etablerte mottaks- og markedssystemer.
Et sentralt delmål var å løfte bonden som tekstilprodusent. Prosjektet har fremhevd og styrket begrepet og identiteten «tekstilbonde» gjennom kartlegging, nettverksbygging og formidling, noe som har bidratt til økt faglig stolthet, selvforståelse og synlig verdiskapingspotensial knyttet til fiber og skinn.
Ved å kartlegge ressurser og flaskehalser i norske tekstile verdikjeder har prosjektet etablert et bredt, tverrfaglig nettverk som omfatter fiberbønder, spinnerier, veverier, designere, utdannings- og forskningsmiljøer samt landbruksorganisasjoner. Varige resultater er etableringen av en digital produsent- og aktøroversikt på Fibershed Norges nettside, et fysisk og digitalt kartotek med prøver av norske garn og tekstiler og antrekk til den norske tekstilbonden. Et fysisk og digitalt kartotek med prøver av garn og tekstiler fra de fleste norske ferdigstillingsbedrifter, og noen garnprodusenter, er laget for å bli vist fram på messer, samlinger, osv. Prosjektet har resultert i notatet Tekstilbønder: Kartlegging av fiber- og tekstilproduksjon i Norge (SIFO-notat 2-2025)
Kunnskap fra prosjektet er tatt med inn i nye søknader, i Horizon Europe og NAPA programmene, samt InterReg (som fikk midler rett før nyttår). Nytteverdien kommer også tydelig til uttrykk gjennom invitasjoner til innspill i forkant av jordbruksforhandlingene i 2026 og bidrag til utvikling av en ny tekstilstrategi i regi av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.