UniSoil: Unik tilnærming til produksjon av jordforbedringsmiddel fra blågrønt avfall

Europa, som allerede sliter med å takle konsekvensene av klimaendringer, har blitt ytterligere påvirket av en matsikkerhetskrise hovedsakelig på grunn av de kombinerte effektene av BREXIT, COVID19 og krig i Ukraina. For å håndtere krisen er det et enormt behov for innovasjon innen jordsmonn ernæring med tilstrekkelig utforming av gjødsel fra lokalt tilgjengelige ressurser i Europa for å tilfredsstille befolkningsbehov, holde jordbruket konkurransedyktig og gi kundene produkter til en rimelig pris.

Mesteparten av gjødselen over hele Europa inneholder nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) som er hentet utenfor EU. Fortsatt bruk av disse syntetiske gjødselstoffene er ikke bærekraftig, og leveringen er dyr og upålitelig.

Biogjødsel fra avfall er et lovende alternativ og kan redusere kravet til importert kunstgjødsel. Biogjødsel oppmuntrer til bærekraftig landbrukspraksis, som sammen med biobaserte sentralstimulerende midler og belegg kan bringe mange fordeler for jord og miljø. Dette er svært avhengig av egenskapene og utformingen til biogjødselen, som har som mål å bygge bærekraftige og miljøvennlige verdikjeder for den fremvoksende sektoren ved å optimalisere næringsstoffer tilgjengelighet for jorda og optimal plantevekst.

Målet med UniSoil-prosjektet er å utvikle en innovativ bærekraftig tilnærming til konvertering av tang og grønt avfall til kontrollert frigjøring av biogjødsel/biostimulanter for å dyrke næringsrik mat egnet for menneskelig forbruk. Dette kan føre til produksjon av andre verdiøkende forbindelser, f.eks. matsalter fra utvinning av tang, jern og magnesium fra behandling av marint dyreavfall, noe som sikrer ytterligere sunne balanserte ingredienser for menneskemat.

Prosjektet hadde som mål å utvikle en bærekraftig, tangbasert biogjødsel som kan styrke lokal og miljøvennlig salatproduksjon i Norge. To regionale arter, Ascophyllum nodosum og Saccharina latissima, ble forbehandlet ved blanchering og deretter fermentert med Lactiplantibacillus plantarum under optimaliserte prosessbetingelser for å sikre næringsbevaring, pH-kontroll og produksjon av gunstige bioaktive forbindelser. Optimalisering av fermenteringstid, tørrstoffinnhold og inokulumstyrke gjorde det mulig å etablere en robust og reproduserbar prosess som også kan videreføres til kommersielt oppskalering.

Resultatene viste at 7-dagers fermentert A. nodosum ga den klart beste agronomiske ytelsen, med de største og mest klorofyllrike salathodene, høyt nitrogeninnhold (26 kg N/ton) og en fordelaktig jordkjemi med lavt nitrat og ammonium men stabile nivåer av K, Ca og P. S. latissima viste svakere respons grunnet betydelig lavere N- og K-innhold. Blandingen av tare og meierislams ga moderate synergier, mens hydrokar var den svakeste behandlingen på grunn av lave næringsnivåer og høye C/N-forhold. Sensorisk vurdering bekreftet at fermentert A. nodosum produserte salat med best smak og tekstur.

LCA-analysen viste at en sirkulær utnyttelse av hele biomassen – inkludert gjenvinning av alginat, fukoidan og hemicellulose til langtidsvirkende kapslingskuler – kan redusere avfall med opptil 50 % og gi økonomiske gevinster ved videre oppskalering. Fermentert tare fremstår dermed som et teknisk, miljømessig og kommersielt lovende gjødselkonsept som adresserer globale behov for regenerative og klimanøytrale dyrkingsstrategier. Samlet viser prosjektet at fermentert tare er et teknisk, miljømessig og kommersielt lovende gjødselkonsept som svarer på globale behov for regenerative og klimanøytrale dyrkingsstrategier.