Potet er i utgangspunktet noe av det mest bærekraftige vi kan dyrke og spise. En åker med poteter gir stor avling i form av antall kg spiselig produkt per arealenhet, og kan mette mange. Poteten trives godt under våre dyrkingsforhold, og Norge kan om ønskelig være selvforsynt med potet. Samlet sett er potet en bærekraftig vekst med lavt klimaavtrykk. Likevel er det et betydelig forbedringspotensial også innen dyrking av potet, ikke minst innen valg av sort.
Det er store forskjeller på sortenes voksemåte og motstandskraft mot skadegjørere. Dette påvirker blant annet rotvekst og effektivitet i næringsopptak, og dermed risvekst og konkurranseevne mot ugras. I et klima i endring, med hyppigere tørke og vannmetning er det også viktig med sorter som tåler abiotisk stress.
Samtidig er det svært viktig at brukskvaliteten vektlegges for blant annet å redusere matsvinn. Høy salgbar avling og lav utsortering på grunn av feil størrelse, feil utseende (konsumpotet) og innhold av glykoalkaloider, eller akrylamidinnhold i friteringspotet, er avgjørende for en bærekraftig produksjon. Det er viktig å ha poteter som tåler lagring godt. Gode lagringsegenskaper kan ha betydning for klimaavtrykket fra transport, ved at behovet for import reduseres.
Det er behov for en helhetlig tilnærming til bærekraft knyttet til sortsvalg i potet. Gjennom dette prosjektet skal en jobbe med identifisering og vekting av ulike elementer inn i en bærekraftsindikator tilpasset norsk og nordlig klima og dyrkingsforhold. Ulike utfordringer knyttet til å balansere miljømessig bærekraft mot bruksegenskaper og lønnsomhet vil også bli drøftet.
