Hydrologiske, agronomiske og klimaeffekter av forskjellige dreneringsmetoder på mineraljord (DrenMin)

Klimaendringene ventes å øke nedbørmengden og intensiteten i Nord-Europa, særlig under ekstreme hendelser. Dette øker behovet for dreneringstiltak for å forlenge vekstsesongen.  Målet med DrenMinprosjektet er å bedømme agronomiske, hydrologiske og miljøeffekter av forskjellige dreneringsmetoder på mineraljord.

Prosjektet bruker tre eksisterende feltforsøk for å overvåke hydrologiske effekter av drenering, samt å måle avling og N-tap som følge av dreneringen. Resultater av prosjektet er en kvantifisering av hydrologiske, agronomiske og miljøeffekter ved optimal dreneringstilstand.

Prosjektets målgruppe er særlig landbruks- og vassdragsforvaltningen, fra nasjonalt til lokalt nivå. Økning av kunnskapen om effekter av drenering i forhold til miljøkonsekvenser og matproduksjon, øker forvaltningens kunnskapsgrunnlag/beslutningsgrunnlag for å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak.

Resultatene fra undersøkelsene vil bli formidlet gjennom Norsk landbruksrådgivning (NLR) sin rådgiving, og populærvitenskapelige artikler, blant annet til fagblader for landbruket. Det vil også bli skrevet artikler i NLR sine medlemsskriv for å få resultatene ut til bøndene. Informasjon fra prosjektet vil også bli publisert i NIBIO’s veileder for miljø‐ og klimatiltak i landbruket og i seminarer.

Studien undersøkte hvordan ulike dreneringssystemer (torpedo-, slisse- og tradisjonelle grøfter) påvirker hydrologi, nitrogentap, lystgassutslipp og avling av korn på marin leire. Bakgrunnen er økende nedbørintensitet som gjør god drenering nødvendig for å sikre avlinger. Forsøket ble gjennomført fra 2023 til 2025 på Grimsrud gård, Østfold der vannstrømning, jordfuktighet, nitrat i drensvann og klimagassutslipp ble målt.

Hydrologiske data viste store variasjoner mellom både systemer og år. Torpedogrøftene hadde ofte noe høyere avrenning og langsommere tørkehastighet, trolig på grunn av høyere jordfuktighet og mulig jordpakking. Nitratmålinger viste ingen entydige forskjeller mellom systemene, og stor romlig variasjon mellom grøfter gjorde det vanskelig å beregne representative N‑tap. Sensorene viste karakteristiske nitratpulser under nedbør, men episodisk avrenning skapte usikkerhet.

Lystgassmålingene viste gjennomgående høyere N₂O‑utslipp i torpedosystemet, særlig under våte forhold tidlig i sesongen. Dette indikerer økt denitrifikasjon i perioder med begrenset dreneringsytelse. Avlingsregistreringer viste ingen systematiske forskjeller mellom dreneringsmetodene.

De hydrologiske forskjellene mellom dreneringssystemene i denne studien var ikke statistisk signifikante, selv om dataene viser en tendens til høyere avrenningsvolumer fra torpedosystemet enn fra de øvrige systemene, særlig det tradisjonelle.

Resultatene er for usikre til enn mer tilpassende formidlingsplan for forvaltningen og næringen. Forsøket videreføres i EU-finansiert prosjekt PRECILIENCE for å etablere lengre tidsserier og for å muliggjøre mer omfattende analyser av det innsamlede datamaterialet. En slik forlengelse av overvåkingsperioden vil gi økt dataanalyse og prosessforståelse og dermed et mer robust grunnlag for å trekke konklusjoner om effekten av de ulike grøftesystemene på hydrologi og nitrogensyklusen.

Les mer om resultatene i NIBIO-rapport nr 41/2026: Drenering på mineraljord (DrenMin).