Hydrologiske strategier for optimalisering av funksjonen til fangdammer i et endret klima

Fangdammer (også kalt renseparker) er kjent som effektive tiltak for å redusere forurensning og forbedre vannkvalitet i jordbruksbekker. Mange hundre fangdammer og renseparker er hittil etablert i Norge, og flere anlegges. Hydrologi spiller en viktig rolle for funksjonen til disse dammene, siden de hydrologiske forholdene er avgjørende for hvordan de fysiske, kjemiske og biologiske renseprosessene fungerer. Tradisjonelt har en grov tommelfingerregel vært at overflatearealet til en fangdam i Norge bør utgjøre mellom 0,1 – 1 % av nedbørfeltet (Buseth Blankenberg, pers.komm.). Denne tilnærmingen er basert på undersøkelser for noen tiår siden, og i mellomtiden har klimaendringer gitt nye hydrologiske forhold her i landet. Det bør derfor stilles noen kritiske spørsmål: Hvordan vil endringer i nedbør og vannføring påvirke renseprosesser i fangdammer? Bør fangdammer ha større overflateareal i områder med høy nedbør (for eksempel i vestlige strøk i Norge)? Hvordan vil klimatiske endringer (som økt årsnedbør eller økt forekomst av styrtregn) påvirke tilbakeholdelsen av fosfor, nitrogen og sedimenter i fangdammer? Hvordan kan utforming og dimensjonering av fangdammer ta høyde for klimaendringer?

Dette prosjektet tar sikte på å svare ut slike spørsmål, ved å øke kunnskapen om hydrologiske funksjoner i fangdammer, og derved bedre forstå hvordan fangdammers renseevne kan opprettholdes i et endret klima. For å få til dette vil prosjektet benytte nedbør- og avrenningsdata (vannføring) kombinert med data for tilbakeholdelse av næringsstoff og partikler i en fangdam, og sette opp relativt enkle hydrologiske modeller, slik at fangdammenes funksjon under ulike klimaforhold kan vurdere.

Et viktig mål for prosjektet er å utvikle et enkelt og håndterbart verktøy som forvaltning og tiltakshavere kan benytte for å optimalisere størrelse og design av fangdammer, tilpasset ulike hydrologiske forhold i Norge.