Jordarbeiding, vannbalanse og lagelighet i jord med mye planterester

I Norge er en kort vekstsesong  og  få  dager  med  lagelige  forhold  for  feltarbeid  blant  de  viktigste avlingsbegrensende faktorene. Dette kan forsterke seg i framtida. Både redusert jordarbeiding der  halmen  beholdes  og  bruk  av  fangvekster  kan  bidra  til  å  redusere jorderosjon og avrenning av næringsstoff gjennom vinteren samtidig som de kan gi bedre jordstruktur og  større -stabilitet.  Begge  tiltakene  er  derfor  viktige  tilpasninger  til  klimaendringer  og  de fuktigere forhold  disse  medfører.  Dessuten  utgjør  planterester  og  fangvekster  et  stort  potensiale  for karbonbinding i  åkerjord. 

Redusert jordarbeiding (utelatelse  av  pløying),  er  mer  og  mer  utbredt  i kornproduksjonen.  Om en da bruker fangvekster er det ikke mulig å gjøre noen forberedende jordarbeidingstiltak om høsten med dagens tilskuddsordninger. Samtidig viser studier at både redusert jordarbeiding  og  økt  mengde  organisk  materiale  på  jordoverflaten  kan  øke  vanninnholdet  i  jorda, redusere  lageligheten og føre til forsinket  våronn. Dette kan redusere vekstsesongen ytterlige og føre til betydelig avlings- og kvalitetstap. Kornprodusentene møter derfor praktiske utfordringer når  våronna  skal  gjøres  i  en  åker  der  en kombinerer redusert jordarbeiding med store mengder planterester.

Målet med prosjektet er å utvikle anbefalinger for effektive strategier ved kombinasjon av  redusert jordarbeiding der halmen beholdes og bruk av fangvekster i korndyrkinga. Et tiltak i prosjektet vil være å gjennomføre feltforsøk med tema redusert jordarbeiding i både halm og fangvekstdekke.  Videre skal det undersøkes om  en  potensielt  negativ  effekt  på  lagelighet kan reduseres  ved  bruk  av  stubbharving  om  høsten.  Målgruppen for prosjektet er kornprodusenter, rådgivingstjenesten og forvaltninga. Det forventes at resultatene fra prosjektet kan bidra til økt dyrking av fangvekster i kombinasjon med bruk av redusert jordarbeiding.

Prosjektet vil formidle resultatene gjennom markdag, seminar, foredrag og fagartikler via NIBIOs kanaler. Det forventes at resultatene både vil ha nasjonal og internasjonal interesse.

Målet med prosjektet var å utvikle anbefalinger for effektive strategier ved kombinasjon av redusert jordarbeiding der halmen beholdes og bruk av fangvekster i korndyrkinga. Et tiltak i prosjektet var å gjennomføre feltforsøk med tema redusert jordarbeiding i både halm- og fangvekstdekke samt en rekke formidlingstiltak. Resultatene og erfaringene fra forsøket viser bl.a.:
(I) at det er mulig å samdyrke korn og fangvekst uten at dette fører til avlingsnedgang
(II) at det er mulig å oppnå gode kornavlinger også ved direktesåing i store mengder planterest
(III) at det er viktig med kutting og jevn fordeling av planterestene om høsten for å unngå problemer med halmen.
(IV) at biomassen etter fangvekst ofte er sprøere og enklere å fordele og innarbeide enn halmrester
(V) fangvekster er effektivt for å holde åkeren dekket, men forgrødeeffekten varierer etter valgt strategi, i forsøkene ble det ikke funnet positiv forgrødeeffekt på havreavling
(VI) at direktesåing kan være fordelaktig under tørre forhold
(VII) at det ikke kunne vises effekter av store mengder planterest på temperatur eller fuktighet i jorda. Det kunne dermed ikke vises at bruk av disse metodene påvirker lagelighet eller såtidspunktet.

Prosjektresultatene er delt på flere arrangement gjennom forsøksperioden, og det er skrevet to artikler til Jord og plantekulturboka 2024 som kan leses her:

Direktesåing i mye planterester, T. Seehusen, T.M. Henriksen

Effekter av raigras fangvekst på temperatur- og fuktighetsforholdene i jorda, T.M. Henriksen, T. Seehusen, I. Sturite & R. B. Frøset