Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking

Målet i prosjektet er å finne ut hvordan eng- og potetdyrking  påvirker karboninnhold og biologisk aktivitet i jord.

Prosjektet skal se på hvordan karboninnholdet i jorda har blitt  påvirket av 30 år med økologisk engdyrking på siltig sandjord. Videre skal det undersøkes om tilførsel  av mye hestegjødsel, biorest og biokull har positiv effekt på karboninnholdet og jordlivet to år etter tilførsel, i en moldfattig sandjord der det har vært potetdyrking  i årevis. Kan en slik form  for «karbonboosting»  være aktuelt  tiltak  for å øke karbonbinding  og jordhelse på moldfattig  jord?

To biologiske jordhelseindikatorer, jordrespirasjon og Solvita test, skal brukes i eng- og potetsystemet, for å vurdere hvor egnet de er til å gi informasjon om jordhelse og biologisk aktivitet. Hvor stor karbonbanken kan være i jord  med eng- versus potetproduksjon,  hvordan jordas innhald av karbon endres på kort og lang sikt, samt hvordan de to produksjonene påvirker jordlivet, skal besvares av prosjektet.

Målgruppe for prosjektet er bønder, landbruksrådgivere og landbruksforvaltningen.

Resultatene vil være viktig i veiledning til gårdbrukere når det gjelder forvaltning av karbon og biologi i jordbruksjord. Verktøyene som utvikles vil også være nyttige for de nye klimarådgiverne i landbruket.

De fleste jordhelsetestene viste forskjeller mellom engsystemet og potetsystemet, og da oftest med "bedre" jordhelse i beite og eng sammenliknet med potetjord. Det var imidlertid få forskjeller innad mellom behandlinger og arealer i systemene. Det anbefales derfor å bruke flere tester samlet, sammen med kjemiske jordanalyser og manuell graving for å vurdere jordhelse på gardsnivå.  

I potetfeltet var det i snitt 2,4 % organisk materiale (OM) 2021. To år etter tilførsel av betydelige mengder OM, var det 4-8 % høyere innhold av OM der det var tilført fast biorest, hestegjødsel, eller biokull med flytende del av biorest (BK+), enn i kontrollrutene. BK+ ble estimert som mer stabilt over tid i jord enn de andre typene OM.  

De fleste bønder forvalter mye karbon i matjordlaget. Innholdet var lavest i potetfeltet, middels i engene og høyest i permanente beiter. Det var i tillegg betydelige mengder karbon i jord fra 20-40 cm dyp. Det var i snitt ca. 7 % OM i jorda under engene på garden.

Videre viste resultatene at beholdningen av OM og karbon i matjordlaget (0-20 cm) avtok over en 30 årsperiode på de fleste skiftene. Simuleringer i C-Tools modellen (karbonendring over 100 år), stemte bra overens med de målte verdiene for skifter med startinnhold av OM i jorda på 12 % og lavere, men ikke så bra for høyere startnivå. Dette indikerer at utgangsnivået er viktig for skjebnen til OM og karbon i jordbruksjord. Videre at tross i kjente fordeler av flerårig gras og tilførsel av husdyrgjødsel, virker det krevende over tid å opprettholde eller øke innholdet av jordkarbon i norsk jordbruksjord.

Les mer om resultater fra prosjektet her:

Karboninnhold og biologisk aktivitet i eng- og potetjord (K-BEP)

Hva skjer når karbon tilføres norsk landbruksjord?

Kalkulator for karbonmengde i jorda

Hvordan måle jordhelse?

NORSØK RAPPORT nr 2 – 2024: Karbon og biologisk aktivitet i jord  med eng- og potetdyrking (K-BEP)