Regenerativ dyrking i praksis - Referansegårder 2021-2023

Formålet med prosjektet er å øke jordfruktbarheten og karbonlagringen i norsk jordbruksjord gjennom økt stedtilpasset praktisk og teoretisk kompetanse om regenerativt landbruk blant utøvende bønder og i landbruksfagmiljøet.

Prosjektet benytter fem metoder i kombinasjon for å bygge fruktbar jord og jordkarbon:

i) næringsstoffutbalansering,

ii) kontinuerlig grønt plantedekke,

iii) flatekompostering,

iv) mikrobiell prosesstyring og

v) plantevitalisering.

Prosjektet er en fortsettelse og utvidelse av prosjektet «Fem trinn til fruktbar jordtilpassing til norsk klima og dyrkingssystem 2018-2020» som allerede har gitt lovende resultater, blant annet i form av mørkfarging og mer lagelig jord, mindre ugrasproblematikk og mer mikrobiell aktivitet i jorden. Målgruppen for prosjektet er økologiske og konvensjonelle bønder som driver kornproduksjon med eller uten husdyr. Prosjektet gir tilpasset rådgiving til seks referansegårder på Østlandet (økologiske og konvensjonelle) som allerede bruker eller vil bruke metodene på sine gårdsbruk.

I dette nye prosjektet skal det tas i bruk dybdeløsning etter Walter Witte-metoden som har vist lovende resultat i praktisk utprøving, samt legge til et forsøksfelt for avlings- og jordhelsemålinger. Forventet resultat av prosjektet er økt jordkarbon (humus), økt grynstruktur og aggregatstabilitet, bedre vanninfiltrasjon, bedre næringsstoffeffektivitet (redusert gjødslingsbehov), redusert ugrastrykk, gradvis økte avlinger og muligens redusert nivå av plantesjukdommer.

Resultatene fra prosjektet vil formidles på markdager, foredrag og artikler.

Referansegårdsprosjektet har prøvd ut og tilpasset et regenererende dyrkingssystem til norske forhold med mål om å fremme jordfruktbarheten og øke moldinnholdet.

Prosjektet har omfattet seks korngårder på Østlandet, fire økologiske og to konvensjonelle.

Følgende metoder har blitt brukt:
1) Gjødsling som fremmer jordlivet – utbalansering av næringsstoffene,
2) permanent grønt plantedekke med en allsidighet av arter,
3) skånsom jordarbeiding, bl.a. flatekompostering,
4) urteferment for å styre de mikrobielle prosessene og unngå forråtnelse (grønnmasse og husdyrgjødsel),
5) plantevitalisering og bladgjødsling for å øke fotosynteseraten,
6) dybdeløsning og
7) observasjoner av endringene i jorda, kulturen og ugraset.

Målinger viser mer jordliv (bakterier, sopp), bedre jordstruktur og vanninfiltrasjon, signifikant mindre fritt nitrogen (nitrat og ammonium), signifikant økning i jordkarbon (74 kg C per dekar per år i snitt) og reduksjon i frøugras m.m.

Praksis viser at med flatekompostering kan et grønt plantedekke avsluttes uten glyfosat eller plog. Plantene blir i større grad ernært av jordlivet, og behovet for innkjøpt gjødsel er redusert (økologisk og konvensjonelt). Problemjord (stiv leire) er tatt inn i produksjon igjen. Dekningsbidraget uten RMP er 5-33 % høyere for økologisk regenerativ korndyrking enn konvensjonell. Avlingsnivået er 52-67 % av konvensjonelt korn.

Prosjektbøndene er mer fornøyde enn før, men det kreves godt bondehåndverk for å lykkes, og bønder som er endringsvillige og proaktive. Prosjektbøndene har i praksis demonstrert at en ny agronomi er mulig, som bevisst fremmer de levende prosessene i jorda, tar bedre var på miljøet og gir god avling av god kvalitet.

Resultatet fra prosjektet er bl.a. formidlet på markdager, foredrag og artikler.

Les i Indre 24/ mai om Norske bønder binder karbon i jord

Hovedrapport fra prosjektet finner du under prosjektfakta.