Renseparker i husdyrområder: Renseeffekt, utforming og vedlikehold

I store eng- og husdyrområder er fangdammer/renseparker mye brukt som miljøtiltak for å redusere eutrofiering i nærme vassdrag, og det er anlagt en rekke fangdammer, de fleste på 1990-2000 tallet. Særlig på Jæren i Rogaland mangler flere fangdammer våtmarksfiltre med våtmarksplanter. I våtmarksfiltre kan mindre partikler sedimentere, og løste næringsstoff kan tas opp av plantene. Selv om tidlige undersøkelser viser at fangdammene på Jæren har hatt god renseeffekt, tyder nyere data på at effekten er svekket. Dette kan dels skyldes vedlikeholdsbehov, men også utformingen av fangdammene som kan forbedres.

Målet med prosjektet er å framskaffe og formidle kunnskap om dagens miljøeffekt av tidligere anlagte fangdammer i områder med husdyr/eng på Jæren, og gi et faglig grunnlag for rådgivning om vedlikehold og utforming av fangdammer. Prosjektet vil anlegge våtmarksfilter i nedre del av utvalgte fangdammer, og ta prøver av vannkjemi og biologi i inn- og utløp, før og etter opprensking /tømming av fangdammene. Samtidig vil prosjektet vurdere effekten av tømming på renseeffekten av fangdammene. Resultatene fra prosjektet forventes å bidra til å gi praktiske råd om hvordan renseeffekten av fangdammer i eng- og husdyrområder kan forbedres. Målgrupper omfatter bønder, landbruks- og miljømyndigheter, rådgivingstjenester og entreprenører.

Renseparkers tilbakeholdelse av næringsstoff, sediment og organisk materiale er undersøkt i Hå kommune på Jæren. Før tømming hadde det samlet seg opp ca. 150-300 tonn sediment og organisk materiale, med ca. 250-500 kg totalfosfor per rensepark. Renseparkene bør tømmes oftere, og virkemidlene bør styrkes for å få til dette.

Vannprøver og nitratsensorer inn- og ut av renseparker viste at nitrogen renses (omdannes til nitrogengass), særlig i den varmere årstiden, og dette reduserer belastningen når algeveksten er som størst i nedstrøms innsjøer og kystområder. I den kalde årstiden renses nitrogen dårligere, og ofte renner like mye ut som inn av renseparken. Renseparkene på Jæren mottar til dels svært høye konsentrasjoner av løst fosfor, nitrogen og organisk stoff, og det er derfor viktig å også gjennomføre andre miljøtiltak på åker og eng. For å fjerne de løste og organisk bundne fraksjonene er det svært viktig å anlegge våtmarksfilter med planter i de nedre delene av parkene. Noen av renseparkene er underdimensjonert i forhold til de høye nedbørsmengdene på Jæren. For å få til en oppholdstid for vannet på ca. ett døgn i snitt gjennom året, bør renseparkenes overflateareal være ca. 0,4-0,5% av oppstrøms nedbørfeltareal. Renseparkene som prosjektet har undersøkt ligger i bekker, men de kan også anlegges ved siden av bekkene, for å samle opp avrenning direkte fra jordbruksarealene.

Resultatene fra prosjektet er formidlet i faktaark, på møter og markvandring, og i en NIBIO-rapport, som du kan lese her.