Se til Sveits: Kan sveitsiske klima- og miljøtiltak fungere i norsk jordbruk?

Motivasjonen for dette prosjektet er å bidra til mer kunnskap og en mer kunnskapsbasert diskusjon om hvordan en kan utforme mer målrettede tiltak som bedre kan håndtere klimautfordringene, bidra til naturmangfold og andre natur- og kulturverdier (økosystemtjenester) samt redusere miljøpåvirkninger som avrenning og vannforurensing. For å få til dette, mener vi det er viktig å lære av et land som ligger langt framme og som har mange likheter med Norge, nemlig Sveits, og ta utgangspunkt i naturbaserte løsninger som har fungert bra.

Hovedmålet med prosjektet er å foreslå konkrete virkemidler for norsk jordbruk som håndterer klimautfordringer, bidrar til naturmangfold og andre natur- og kulturverdier (økosystemtjenester) samt reduserer miljøpåvirkninger, med bakgrunn i eksisterende virkemidler i Sveits.

Målgruppen er i første rekke aktører fra næring og forvaltning. Prosjektet er videre relevant for politikere, rådgivere, forskere, interesseorganisasjoner og allmennheten.

Sveits har omtrent like stort jordbruksareal som Norge, men produserer betydelig mer animalske matvarer, særlig melk og storfekjøtt, på grunn av et mer intensivt jordbruk. Dette har medvirket i innføringen av omfattende klima- og miljøtiltak de siste 30 årene. Disse har gitt positive effekter på biomangfold og redusert næringsavrenning uten å svekke matproduksjonen betydelig. Utfordringene og kostnadene har i stor grad vært knyttet til et omfattende forvaltningsregime og tiltakene risikerer å favne de som allerede oppfyller kravene. Evalueringer viser at resultatbaserte tiltak ofte gir større miljøgevinst, men kan innebære økonomisk risiko for bøndene. Et resultatbasert tiltak betyr at bonden får tilskudd kun dersom tiltaket oppnår et forhåndsbestemt resultat, f.eks. et visst mangfold planter på et jordstykke.

I Norge er mange klima- og miljøtiltak handlingsbasert der bonden får tilskudd ved anvendelsen av en bestemt metode, uten kontroll av om denne handlingen faktisk forbedrer miljøet. Resultatene viser at norske bønder motiveres av tiltak med positiv inntektseffekt, opprettholder jordbruksareal og sikrer matproduksjon. Bønder med inntekt utenfor jordbruket er mer åpne for slike tiltak. Et eksempel er effektiv bruk av nitrogen, der tilførsel av nitrogen beregnes til 90 prosent av godkjent gjødselplan. Viktige barrierer er forventning om redusert produksjon og inntekt, noe som støttes av økonomiske modellberegninger utført i prosjektet. Målrettede tiltak kan øke aksept, men lavere krav kan svekke måloppnåelsen. Det anbefales å prøve ulike tiltak hvor bønder kan velge mellom handlings- og resultatbasert gjennomføring.

Du kan lese mer om resultatene i en rapport og et formidlingsseminar som er tilgjengelige på Ruralis’ websider.