Tiltak mot fosfor- og nitrogenavrenning i et endret klima: konflikter og synergier

Næringsstoffkonsentrasjoner, tilførselsmengder og støkiometri (dvs. N:P-forhold) i jordbruksavrenningen påvirker vannkvaliteten i vassdragene. I Norge utfordres tiltakene for reduksjon i næringsstoffavrenning av hellende terreng, varierende vær og skiftende klima med et økende antall ekstreme hydrologiske hendelser. 

Tiltak for å redusere tap av næringsstoffer er nødvendig, men de virker ikke alltid samtidig eller likt for både N og P, på grunn av forskjellene i deres agronomiske og biogeokjemiske egenskaper og dominerende transportveier. Dette prosjektet har som mål å øke kunnskapsgrunnlaget for valg av effektive tiltak mot N- og P-tap ved å undersøke hvordan ulik drift, jord, landskap og tiltak påvirker N- og P-tap i avrenning, samt N:P-støkiometri under varierende værforhold og skiftende klima. 

Prosjektet skal gjennomføres ved en innsamling, analyse og syntese av tilgjengelige data i Norge (f.eks. NIBIOs JOVA-oppsamlingsprogram, feltlokaliteter på Kjelle, Bye, Særheim, Apelsvoll, etc.). Dette vil demonstrere hvordan/hvor/når ulike tiltak for å redusere N- og P-konsentrasjoner og tilførsler fungerer, hvordan tiltakene påvirker N:P-forholdet i avrenningen, samt potensielle konflikter og synergier for tiltakene. Prosjektet vil ut ifra dette foreslå de beste tiltakene som bønder kan ta i bruk for å redusere både N- og P-tap. 

Formidling vil skje i form av en NIBIO Rapport som vil bli publisert på NIBIOs nettsider og i NIBIOs veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket, et interessentmøte mot slutten av prosjektet og andre relevante møter i løpet av prosjektperioden 

Prosjektet handlet om tiltak mot fosfor- og nitrogenavrenning, som er et sentralt tema for å redusere eutrofiering i norske vannforekomster. Resultater fra åtte ruteforsøk, seks småfelter og sju nedbørfelt over perioden fra 1980-tallet til i dag er oppsummert, for å vurdere effekten av ulike vannmiljøtiltak på tap av nitrogen og fosfor samt på nitrogen/fosfor-forholdet. Tiltakene omfatter gjødsling, jordarbeiding (inkludert direktesåing), fangvekster, dyrkingssystemer, grasdekte arealer og fangdammer.

Resultatene viser at næringsstofftap fra jordbruksarealer varierer betydelig mellom lokaliteter, produksjonssystemer og driftspraksiser, og at hydrologi, jordegenskaper og agronomiske tiltak samlet bestemmer størrelsen på tapene. Totalfosfor-tap styres i stor grad av erosjonsnivå og fosfor-status i jorda, mens totalnitrogen-tap hovedsakelig påvirkes av jordtype, avrenningsvolum og nitrogen-gjødsling/balanse.

Grøfteavrenning dominerte totalnitrogen-tap i alle systemer og totalfosfor-tap i felt med eng, samt felt med korn der det var lite helling og/eller lite erosjon. Samlet viser resultatene at effektiv reduksjon av næringsstofftap krever en integrert tilnærming som tar hensyn til samspillet mellom jordtype, klima, hydrologi og agronomisk praksis.

Tiltak som over tid gir størst og mest konsistent reduksjon i næringsstofftap, er
(i) å ikke jordarbeide om høsten (overvintring i stubb eller eng),
(ii) presisjonsgjødsling og langsiktig balansert gjødsling,
(iii) bruk av fangvekster der forholdene ligger til rette, og
(iv) god erosjonskontroll, særlig på leirjord.

Fremtidig forvaltning bør bygge på helhetlige vurderinger av både lokale og systemomfattende forhold, støttet av langtidsovervåking som kan fange opp trege responser i jord og vann. Resultatene er oppsummert i en NIBIO rapport og formidlet til målgruppen gjennom tre presentasjoner.

Les mer om resultater fra prosjektet, og i NIBIO-rapporten «Tiltak mot fosfor- og nitrogenavrenning: konflikter og synergier» her.