Vannstrøm i og under overflaten gir ny kunnskap om renseeffekt av buffersoner (TOT-BUFFER)

Det er behov for effektive tiltak for å redusere eutrofibelastningen i jordbruksvassdrag. Utforming av kantsoner er et tiltak som har flere funksjoner, hvorav bedret renseeffekt fra overflateavrenning, redusert kanterosjon, og økt biomangfold er noen. Studier viser at det er store variasjoner i renseeffekten i kantsoner med ulike typer plantedekke. I mellomtiden er renseeffekten av kantsoner med blomsterfrøblanding ennå ikke undersøkt, mens det kun er utført noen få studier av kantsoner med bærbusker. I tillegg er det kun fokus på renseeffekt på overflateavrenning mens renseprosesser i umettet sone, særlig i kantsoner med trær, er ikke vurdert.

Prosjektet vil undersøke renseeffekt på overflateavrenning og strømning gjennom umettet sone i kantsoner med hhv. flerårig blomsterfrøblanding, busker og trær i et endret klima. Prosjektet er delt i to. I første del vil overflateavrenning gjennom kantsoner med ulike vegetasjonstyper (gras, bærbusker og blomsterfrøblanding) undersøkes i Hellerrud og Ås. Deretter vil reduksjonen av overflateavrenning til vann under ulike vegetasjonstyper i kantsoner sammenlignes. I andre del vil strømning gjennom umettet sone i kantsoner med ulike vegetasjonstyper (gras, bærbusker og trær) undersøkes i Ås og Hobøl. Deretter vil jordas fysiske egenskaper sammenlignes mellom kantsoner med ulik vegetasjon, og mellom kantsoner og åker. Resultatene forventes å bidra til å gi råd om hvordan kantsoner best kan utformes i et endret klima, for å forbedre renseeffekten, redusere kanterosjon og tilrettelegge for biomangfold. Målgrupper omfatter landbruks- og miljøforvaltning på ulike nivåer, samt forskning.

TOTBUFFER har økt kunnskapen om renseeffekt av kantsoner med ulik vegetasjon. Det ble fokusert både på retensjon av jord og næringsstoffer fra overflateavrenning, og infiltrasjons- og transportveier i den umettede sonen, avhengig av vegetasjonstype.

Overvåkning av overflateavrenning i kantsoner over en treårsperiode viser at kantsoner med hhv. gras, og blomster i kornarealer reduserte tap av jord og total organisk karbon signifikant sammenlignet med kornareal uten kantsoner. Det var også retensjon av total fosfor og totalt nitrogen, men dette var ikke signifikant. Undersøkelsene viste ingen signifikante forskjeller i renseeffekt mellom kantsoner med gras og kantsoner med blomster. Dette kan skyldes forsøkets korte varighet og at hhv. gras og spesielt blomstereng fikk for kort tid til å utvikle en kraftig vekst.

Feltforsøk i den umettede soner, med ulike forsøksoppsett (inkl. avrenningssimulator, bromidtracer og/eller elektrisk resistivitetstomografi), viste at infiltrasjon skjer hovedsakelig gjennom makroporer. Makroporetransport var mest utpreget i kantsoner med trær, mindre i områder med busker, og minst i grasdekte soner. I kantsoner med trær infiltrerer vannet raskere og nådde dypere jordlag mens i grasdekte soner beveget fuktighetsfronten seg raskt i det øverste jordlaget, men dypere infiltrasjon gikk tregere.

Prosjektets resultater er formidlet gjennom fagrapporter og presentasjoner på fagmøter med rådgivere, bønder og forvaltning. Informasjonen er også delt med forskningsmiljøer og gjennom populærvitenskapelige kanaler. Du kan lese mer om resultatene her:

NIBIO-rapport nr 11/2025: Renseeffekt i kantsoner med ulik vegetasjon: umettet sone

Om prosjektet hos NIBIO